Jubler over historisk nedgang i hyttebygging: – Har vært vanvittig ødeleggende

Det finnes 450.000 av dem og regnes som en del av den norske folkesjela.

De siste årene er det årlig bygd mellom 4000 og 7000 nye fritidsboliger.

Men i fjor ble det «bare» bygd 2950 fritidsboliger i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det laveste på 2000-tallet. Statistikken til SSB går ikke lenger tilbake enn ved tusenårsskiftet.

– Det har naturlige forklaringer, sier styreleder i Norges Hytteforening, Trond G. Hagen.

Etter en stor økning rett etter pandemien har prisvekst og høye avgifter på vann og avløp gjort at byggingen har stoppet opp.

– I 2026 blir det trolig enda færre nye hytter. Bruktsalget har økt i 2025. Det viser at folk ikke har råd til å beholde hyttene sine lenger.

– Vanvittig ødeleggende

Tallene er gode nyheter for norsk natur, mener Naturvernforbundet.

– Det er en nedbyggingspause som jeg håper kommunepolitikere og andre myndigheter kan bruke til å ta en fot i bakken. Nå kan de bestemme seg for å «planvaske» planlagte hyttefelt tilbake til naturen, sier leder Triuls Gullowsen.

Han mener planlagt hyttebygging er en av de aller største truslene mot naturen.

– Hyttebyggingen vi har sett de siste 25 årene har vært vanvittig ødeleggende. Det har i stor grad handlet om å bygge fritidslandsbyer i skoggrensen og i verdifulle naturområder, hevder han.

Han tror nedgangen skyldes høyere renter, dyrtid og at folk kanskje ikke er like interessert i hytter. Gulowsen mener byggingen av nye hytter burde stoppes helt.

– Norge har snart en halv million hytter. Det er mye mer enn vi trenger. Vi trenger å ta bedre vare på den naturen vi har.

Hagen i hytteforeningen er enig i at ikke alle kommuner er like flinke til å ta hensyn til natur og miljø når nye hyttefelt planlegges.

– Det er ikke alle kommuner hvor det faktisk er plass til alle hyttene. Vi er tilhengere av at hver kommune har en egen «markagrense», som sier at her er det ikke mulig å bygge. Punktum.

Må permittere ansatte

Men antall nybygde hytter må opp igjen, mener Hagen.

– Det er et titalls hytteprodusenter som har gått konkurs de siste årene.

Russånes fabrikker i Saltdal står bak Saltdalshytta, en av Norges største hytteprodusenter. I februar har de vært nødt til å permittere de fleste ansatte.

– Dyrtid og miljøfokus har endret på folks hytteplaner, forteller daglig leder Stene Tømmerås Bergsløkken.

Under pandemien så han en voldsom økning i etterspørselen, med rekorder i både antall solgte tomter og igangsatte bygg.

– Høy rente og et økende prisnivå gir lav etterspørsel etter både nye boliger og hytter i Norge. Det rammer selvfølgelig også oss, legger han til.

Folk vil ha enklere hytter

Nå ser hytteprodusentene en tilbakedreining mot det som en gang var. Folk vil ha hytter som er tilpasset mindre terrenginngrep – altså hytter som er grønnere og bærekraftige.

– Størrelsen på hyttene har gått ned. Man bruker oftere pilarer for å fundamentere hytter. Da slipper man å grave opp hele tomta eller sprenge bort store mengder fjell. Kundene ønsker seg hytter med alternative energiløsninger, sier Hege Olsen.

Hun er daglig leder i Ranahytta, en litt mindre hytteprodusent.

De har klart å holde de 22 ansatte i full jobb, selv om markedet har sviktet de siste årene.

– Også Ranahytta har vært utsatt for de konjunkturendringene man har hatt. Og som en mindre aktør på landsbasis, så har man klart å skalere seg ned og markedstilpasse seg i en grad som gjør at vi for fjoråret kan levere positive resultater.