Vil bli fjernet først fra kartet – partiet sier nei: Vi har de største utfordringene

Hvem skal ut?

En velkjent oppgave fra humorprogrammet Nytt på nytt, men som nå også utspiller seg på Høyres landsmøte på Gardermoen denne helgen.

Beskjeden fra Høyre til velgerne er klar; Fylkeskommunene skal vekk fra norgeskartet.

Spørsmålet nå er bare hvordan Høyre skal gå frem, og hvem som skal først ut.

– Vi er det fylket som har de største utfordringene på demografi og avstander, og dermed også på å ha en stor nok kvalitets- og tjenesteproduksjon til å kunne oppfylle de krav som er til kommunene.

Det sier fylkesleder i Innlandet Høyre, Hanne Alstrup Velure.

Sammen med resten av fylkeslaget, har hun tatt til orde for at fylket bør være først ut. Den billetten i køa er det derimot flere som vil ha, og som de kan ta, i motsetning til Alstrup Velure.

Grende-stikk til Innlandet

Selv om Innlandets fylkesvaraordfører «ofrer» eget fylke og jobb som fylkesvaraordfører, hjelper det lite. Redaksjonskomiteen i partiet har innstilt på at partiet bør avvise forslaget.

Enkelte mener det er feil å starte med et fylke med 46 kommuner, hvor hver tredje har under 3000 innbyggere.

– I innlegget mitt på landsmøtet så kalte jeg det for grender (små kommuner, journ.anm.). Jeg tror kommunene bør minimum være på en størrelse som Færder, med litt over 27.000 innbyggere. Det for å kunne være en generalistkommune og løse de oppgavene som eventuelt også blir i tillegg fra fylket.

Det sier ordfører i Færder kommune, Tom Mello (H), som gjerne «ofrer» eget fylke som pilot i en fylkesnedleggelse.

Mello viser til at Vestfold allerede har kuttet kraftig i antall kommuner. Fra 14 til 6 kommuner, hvor alle har mellom 27.000 og 67.000 innbyggere. Det gjør Vestfold til et fint sted å starte, mener han.

– Enten ved at man fjerner fylket slik som den er nå, og overlater det administrative ansvaret til kommunene. Eller, som mange peker på, at det geografiske området som er Vestfold, kan være én kommune, og i så tilfelle med bydelsutvalg.

I forslaget til Høyres resolusjon, som landsmøtet stemte over søndag formiddag, var det lagt som en forutsetning at Innlandet samtidig gjør en kommunereform. Dette for å sikre robuste kommuner som kan overta oppgavene.

Delvis Ap-støtte

Fylkeskommunene har i dag blant annet ansvar for videregående opplæring og fylkesveiene. De har i tillegg ansvar for oppgaver knyttet til miljøtiltak og offentlig transport.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Selnes Skjæran (Ap) har selv ment flere kommuner bør slå seg sammen. Dette for å skape mer robuste kommuner.

– Jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli færre kommuner, fordi det som kommunene står overfor nå, det krever såpass mye av kommunene, sa Skjæran nylig til NTB.

Flere kommuner, blant annet i Innlandet, er i dag i en prosess for å slå seg sammen. Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten, som i april/mai skal avholde rådgivende folkeavstemning, har anslått at de vil spare 90 millioner kroner årlig på en sammenslåing.

Ikke forsvarlig

Høyres fylkesleder i «grende-fylket» Innlandet, om man skal tolke Mello rett, erkjenner at det ikke er forsvarlig å legge ned fylket slik situasjonen er i dag.

Selv kom det ikke som noen overraskelse på Velure at redaksjonskomiteen har innstilt på å avvise forslaget.

– Vi har nevnt et fylke i resolusjonen, og det gjør man vanligvis ikke. Vi har kjørt på for å illustrere at vi er klare for å gjøre noe med de utfordringene vi har, sier hun.

Like etter klokken 10.15 søndag vedtok et klart flertall av landsmøtet å avvise Innlandets forslag.

Med et parti som går «all in» for å totalrenovere norgeskartet, tror Velure kartet kan se annerledes ut om Høyre kommer tilbake i regjering.

– Vi er et stort land i areal og i bosetting. Men det som er viktig, er at man får kommuner som er sterke nok til å løfte de oppgavene som følger med å være generalistkommune. Sånn er det ikke i dag.

Ansvar til kommunene

Skulle Vestfold fylke blitt lagt ned, er Tom Mello klar til å ta over ansvaret for blant annet den videregående skolen i kommunen.

– Det som er noe mer usikkert, er om det er fornuftig å overføre de store veiene.

– Hvem bør ta ansvaret?

– Hvis ikke vi har noe fylke, så må det enten være kommune eller stat. Jeg vil tro at fylkesveier kanskje vil være naturlig å gå på stat, men det har vi ikke gjort noen vurderinger av. Det er ting vi må sjekke ut, sier han.