Journalistikk er en nødvendig del av samfunnssikkerheten

Det er nok av bekymringer for fremtiden også for de nordiske mediene, skriver Schibsteds konsernredaktør Einar Hålien. Foto: Kilian Munch

På ett område har de nordiske landene verdens beste beredskap. Og blant de beste er Norge aller best.

De nordiske landene ligger på topp i pressefrihet i verden. Dette ble nok en gang bekreftet da Reportere uten grenser la frem sin 2025-indeks i forrige uke.

Frie, redaktørstyrte medier har sikret en posisjon som er viktig for samfunnssikkerheten. Det høres ut som selvskryt. Og det er det for så vidt også. Men av og til er det med et helt land som det er med ens eget liv – vi må forstå hva vi er gode på, slik at vi kan verdsette det og helst bli enda bedre.

Akkurat nå er det viktigere enn noen gang.

Tillit og totalberedskap

Nylig kom den norske stortingsmeldingen om totalberedskap. Den viser at tilliten i samfunnet er helt kritisk for god beredskap, fordi «tillit mellom folk, og mellom folk og myndigheter på alle nivåer, er fundamentet beredskap bygges på».

Totalberedskapskommisjonen utredet beredskap i vid forstand: ulykker, naturkatastrofer, terror og krig. Den omtaler de redaksjonelle medienes avgjørende betydning for å bidra til tillitssamfunnet og hindre polarisering.

Norden har verdens beste system for fri og uavhengig journalistikk. Faktorene som gjør det rimelig å påstå det, er:

• toppscore på globale pressefrihetsindekser
• relativt høy og stabil tillit fra brukerne
• forholdsvis stort mangfold i og bruk av redaksjonelle medier
• god score på ytringsfrihets- og demokratiindekser
• høy politisk lojalitet
• god beskyttelse i lovverket

Norge utmerker seg positivt, fordi vi på toppen av disse faktorene har:

• Pressens Faglige Utvalg, en solid og respektert selvdømmeordning
• Vær varsom-plakaten
• en medieansvarslov det ikke finnes maken til i verden
• relativt solide mediestøtteordninger

Det siste har dessverre utviklet seg i negativ retning etter at Stortinget i 2022 fjernet momsfritaket for nyhetsprodukter som består av lyd og levende bilder. Den konkurransevridende effekten av enkelte av støtteordningene er også omdiskutert.

Politisk lojalitet handler blant annet om offentlig å anerkjenne journalistikkens samfunnsrolle og stille opp og svare på spørsmål. Det er ikke lenger noen selvfølge.

Betydningen av etterrettelighet og balanse

Det er nok av bekymringer for fremtiden også for de nordiske mediene. I det store bildet er det likevel slik at de redaktørstyrte mediene i Norden fremdeles har en gjennomslagskraft som gjør at de når frem til størstedelen av befolkningen med etterrettelig informasjon.

Dette demmer opp for desinformasjon og konspirasjonsteorier og styrker den kunnskapsbaserte motstandskraften mot manipulasjoner.

Hva forklarer liberale samfunn der folk fremdeles kan snakke med hverandre? Der det finnes empati og omsorg for de svakeste? Hvor det er høyt under taket for ulike meninger og skarpe diskusjoner? Svaret finnes trolig både i tradisjonelle verdier, kultur, sosiale forhold og politikk.

Gjør man som Totalberedskapskommisjonen og holder frem tilliten i samfunnet som den viktigste faktoren for god beredskap, er det enkelt å se betydningen av tilgang på etterrettelig og balansert informasjon. Dette gjør de redaksjonelle mediene til en del av beredskapen, til en del av samfunnssikkerheten.

Slik verden har utviklet seg, er det i større grad enn før nødvendig å betrakte mediene i dette perspektivet.

Utfordringer for medier og politikere

Frie og uavhengige redaktørstyrte medier er en nødvendig forutsetning for et godt og opplyst samfunn. Men skal mediene virke etter hensikten, må mange bruke dem og de må ha høy tillit. Det trengs også et mediemangfold som tar for seg både ulike geografiske og tematiske områder.

For å vedlikeholde den gode innflytelsen de redaktørstyrte mediene har på de nordiske landene, må både mediene selv og politiske myndigheter gjøre en innsats fremover.

Mediene må gire opp innovasjonsarbeidet, fokusere på å styrke brukernes tillit og legge seg i selen for å forstå unge brukere på et dypere plan.

Politiske myndigheter må sørge for at redaksjonelle medier ikke reguleres like strengt som de globale plattformgigantene. Både samfunnsroller og risiko er helt forskjellige for disse ulike aktørene, så hvordan kan rammebetingelsene oppdateres og moderniseres?

Og: Politikerne må stille opp for de redaksjonelle mediene. De må svare på spørsmål og delta i en levende og kritisk debatt.

Journalistikkens samfunnsfunksjon

Hvordan vil neste kapittel for fri og uavhengig journalistikk se ut? Det er minst to måter å se Nordens gode utgangspunkt på. Enten som en suksessoppskrift som kan videreutvikles og eksporteres – eller langt beskere:

Dersom vi er best i verden med de bekymringene vi har, spesielt for mulighetene til å finansiere journalistikken i fremtiden og hvordan vi kan gjøre oss mer relevante for unge mennesker og for mulige konsekvenser av kunstig intelligens ... Hvordan står det da til i resten av den redaksjonelle verden?

Man kan slutte seg til den ene, den andre, begge, eller ingen av disse betraktningsmåtene. Uansett står vi nå i et historisk behov for å mobilisere alle krefter som kan bidra til å bremse fremveksten av autoritære krefter som ofte bruker løgn og manipulasjon som drivstoff.

Her har den journalistiske samfunnsfunksjonen et stort og uutnyttet potensial. Vi i Norden har lært noe på dette området. Og det må vi dele med andre.