Jørn hadde gitt opp å bli rusfri – slik fikk han likevel hjelp

Han legger sprøyta oppe på speilet på badet.

Dagen starter som vanlig med tannpuss og et skudd amfetamin. Bare slik kan Jørn komme seg gjennom dagen.

Jørn har alt han har drømt om. Han har samboer og to barn. En feit Mercedes, eget hus og romslig økonomi.

Men den tilsynelatende vanlige familiefaren, lever et dobbeltliv.

Og denne morgenen kolliderer de to livene.

Den yngste datteren til Jørn går inn på badet og kommer ut med en brukt sprøyte i hånda.

– Er dette din, pappa?

Jørn krymper. Han har aldri følt seg så liten.

– Det er et av de øyeblikkene som jeg skammer meg mest over i hele mitt liv.

For Jørn ble rusen en flukt fra vonde minner og følelser. Og det er han ikke alene om.

Folkehelseinstituttet anslår at det er omtrent 400.000 mennesker som er avhengige av rusmidler i Norge.

På flukt fra seg selv

For Jørn startet rusmiddelproblemene i slutten av 20-årene.

Han har hatt en tøff oppvekst med mye flytting, men har bodd i Nordland store deler av livet.

Tross det tilsynelatende gode familielivet klarer ikke Jørn å slå seg til ro.

– Det var en del av meg som var på flukt hele tiden.

Etter en stund får Jørn kontakt med en kjenning som han tilbringer stadig mer tid med. Kjenningen tilbyr noe Jørn har lengtet etter. En pause fra A4-livet.

Ut av lomma trekker kjenningen en sprøyte med amfetamin.

Avhengig fra første dag

Jørn kjenner det bobler og bruser i kroppen.

Han sitter i den romslige stua til kompisen sin. Det er stusslig inventar. To stoler er det eneste som rommer den mørke stua. Det er verken sofa eller TV der. Ingen bilder på veggene. Inne i den store stua finner Jørn noe han har lenget etter.

– Jeg kjenner det i skrittet. Det varmer, bobler og bruser i hele kroppen. Det er den mest fantastiske orgasmen jeg noen gang har hatt i mitt liv. Jeg blir dritflau.

En dose med amfetamin siver inn i blodåra.

– Fra det skuddet så var jeg avhengig. Der var livet mitt komplett. Det var det jeg hadde søkt etter hele livet. Det var helt vilt.

Fra den dagen var det kun én ting som stod i hodet på Jørn:

– Når kan jeg få tak i neste dose. Da var jeg fortapt.

Desperat på jakt etter den samme følelsen på nytt og på nytt, går Jørn inn i et dobbelt liv. Han blir et kjent ansikt i det kriminelle miljøet.

Samtidig får Jørn mer ansvar på jobb. Han føler han presterer og mestrer mer enn noen gang: i nystrøkne skjorter og lakksko.

Men Jørn har også nålestikk på armene, stjeler og er mye sint. Rusen har tatt grep om Jørn, samtidig som han påfører de rundt seg mye smerte.

Rusen har et jerngrep om Jørn

Jørn sitter ruset i et narkoreir med milliongjeld, mens hele verden hans raser.

Familien har reist. Den feite bilen blir hentet av namsmann og huset blir solgt på tvangsauksjon.

Jørn blir dømt for vold og narkotikabruk. NRK har lest disse dommene.

Folk rundt Jørn får på et tidspunkt tilbud om voldsalarm. Han ønsker å bli rusfri, men veien dit skal vise seg å bli lang.

I overkant av 25.000 får behandling for rusmiddelavhengighet hvert år, forteller psykiater Jørgen Gustav Bramness i Folkehelseinstituttet.

– Det er ikke de fleste, men det er færreste som får behandling. Det skulle vært langt flere.

Ifølge Bramness er det veldig vanlig med tilbakefall før man endelig kommer i mål.

Jørn fomler rundt i mange år og er innom flere ulike hjelpetilbud, men sprekker gang på gang.

Først når behandlerne er på nippet til å gi han opp, skjer det noe hos Jørn.

– De var faktisk villig til å gi meg opp, men jeg var fremdeles ikke villig til å gi meg opp. Det skremte meg litt.

Verken institusjon eller psykolog fungerte for Jørn.

– Ensom, alene og annerledes

Jørn hadde følt seg ensom, alene og annerledes i så mange år.

Men så møtte han opp på et møte i «Anonyme Narkomane». Der får han kontakt med mennesker som kjente på de samme følelsene som seg selv og da løsnet det.

– Jeg hadde prøvd psykologhjelp i mange år, men en person som hadde lest seg til hvordan jeg hadde det greide jeg ikke å connecte med.

Møtet ble et vendepunkt for Jørn.

Jørn lærte å ansvarliggjøre seg selv og sine handlinger istedenfor å peke på alle andre.

– De lærte meg å snu fokuset innover.

Kan virke avlastende

Ifølge forsker ved OsloMet Nora Gotaas er det mange som kjenner på de samme følelsene som Jørn når de begynner å gå i selvhjelpsgrupper.

– Deltakerne opplever stor grad av gjenkjennelse på tvers av hva slags problemer de har.

Gotaas har skrevet en doktorgrad om selvhjelpsgrupper og mener selvhjelpsgrupper blir viktigere og viktigere.

– Det offentlige kan ikke ta seg av alt. Det ser vi i større og større grad. Selvhjelpsgrupper er helt lavterskel og kan virke avlastende og forebyggende og rehabiliterende.

Må ønske endring

– Det er du selv som må ta initiativet og må ønske en endring. Det er krevende å endre seg selv, men du gjør det i et fellesskap, og ikke alene.

Gruppene kan bidra til å gi deltakerne en ny fortolkning av livssituasjonen sin og bedre håndteringen av problemet, forklarer Gotaas.

Flere kommuner samarbeider med Selvhjelp Norge om å tilrettelegge for oppstart av selvhjelpsgrupper.

Selvhjelp Norge fungerer som en brobygger mellom hjelpeapparatet og frivilligheten. Med støtte fra Helsedirektoratet gikk kompetansesenteret i gang med et nasjonalt prosjekt på selvhjelp som de ønsker å fortsette med.

Men på grunn av manglende finansiering over statsbudsjettet i 2023 ble organisasjonen nødt til å legge prosjektet på is og gikk fra 16 til 2 ansatte.

Nå jobber Anne Grete Tandberg som frivillig for å få arbeidet videreført.

– Jeg tror det er et kjempepotensial her, men tror verken innbyggere eller hjelpeapparatet ennå har forstått potensialet godt nok.

Tandberg presiserer at selvhjelpsgrupper ikke fungerer for alle, men tror det ligger et stort potensial i slike grupper og mener det er god folkehelse å satse på dette.

Også helseforetak tilbyr slike ordninger. I etterkant av lærings- og mestringskurs ved Sykehuset i Vestfold, har det blitt lagt til rette for selvhjelpsgrupper.

Og for Jørn så blir selvhjelpsgruppen en hjelpende hånd ut av rusen.

Oppgjøret

Menneskene i selvhjelpsgruppen blir en støtte for Jørn. De hjelper han med å ta et oppgjør med den han er blitt.

– Det var skremmende. Det var helt jævlig og fantastisk. Endelig. Det første som møtte meg, var behandlere som hadde levd et liv med rus og avhengighet. De var clean-fette-edru.

I dag er Jørn rusfri. Det har vart i to og et halvt år.

– Jeg har et liv i dag som jeg aldri kunne ha drømt om.

– Tror du at du kommer til å holde deg edru, clean?

– Jeg tør ikke å si at jeg har greid det, men så lenge jeg ikke tar den første dosen så skal jeg greie å holde meg. Det er det handler om.

NRK har vært i kontakt med familien til Jørn. De er orientert om at han forteller sin historie.