2 hours ago
2
I Play-dokumentaren «Gisseldramaet i Stavanger» forteller TV 2 hele historien om de kaotiske minuttene før John Åreskjold døde i oktober 2023.
41-åringen frontkolliderte først med en tilfeldig personbil.
Deretter flyktet han fra stedet med en revolver-etterligning i hånda. Våpenet kunne skyte gummikuler.
Kort tid etter ulykken truet han en annen bilfører og tok ham som gissel.
Det ble starten på en biljakt i Stavanger. Den endte med at Åreskjold ble skutt og drept av politiet.
Se dokumentaren på TV 2 Play:
Alle de 14 skuddene som traff ham var dødelige.
I skyteepisoden fikk gisselet en skuddskade i hånda, mens politimannen mente at Åreskjold hadde skutt ham i vesten med våpenet sitt.
Fikk ikke tak i ammunisjon
Da spesialenheten henla etterforskningen mot betjentene som skjøt, vektla de at politiet måtte handle som de gjorde fordi revolveren så ut som et ekte og dødelig skytevåpen.
Åreskjolds våpen ble undersøkt av Kripos etter hendelsen. De var ikke i stand til å få tak i samme gummiammunisjon som Åreskjold brukte den kvelden.
Kripos brukte derfor knallpatroner uten gummiprosjektiler da de testet revolveretterligningen.
Åreskjolds familie mener det er to viktige spørsmål som ikke er besvart i etterforskningen av saken:
Kunne ammunisjon fra Åreskjolds våpen skyte gjennom hånda til gisselet?
Er det mulig å slå fast hvorvidt Åreskjold skjøt politimannen i overkroppen med en gummikule?
Ekspert: – Farlig
Spesialenheten har nektet TV 2 innsyn i undersøkelsene som ble gjort av 41-åringens våpen.
Vi har derfor kontaktet den pensjonerte våpeneksperten som har jobbet mange år i Kripos, Leif Øren. Han har vært sakkyndig i utallige straffesaker der skytevåpen er blitt brukt.
Øren uttaler seg på bakgrunn av det som er kjent om saken i offentligheten, men han har ikke lest våpenrapportene som er laget i forbindelse med etterforskningen.
Han bekrefter at det ikke var mulig å vite om våpenet til Åreskjold var ekte.
«Knallrevolveren ser ut som et en ordinær revolver. Selv en erfaren skytevåpengransker vil ikke, uten å ha våpenet i hende, kunne si at dette ikke er et skytevåpen for avfyring av ordinære patroner og således mindre farlig», skriver Øren.
Han understreker at slike våpen kan være farlige, og at et gummiprosjektil vil kunne trenge gjennom menneskehud.
«Passer ikke med gummiprosjektil»
Men at et slikt skudd skal kunne trenge gjennom en hånd, kaller han tvilsomt, og i beste fall usikkert.
Gisselet har selv forklart at han mener det var Åreskjold som skjøt ham, men dette stemmer dårlig overens med skadene i hånden.
«Skaden i hånden med blyfragmenter passer ikke med et gummiprosjektil», skriver våpenekspert Øren.
I TV 2 Play-dokumentaren «Gisseldramaet i Stavanger» vedgår Spesialenheten at det er sannsynlig at politiet har forårsaket skaden på gisselet, men at dette ikke er et direkte skudd, men muligens som følge av en rikosjett.
Blyavsetninger i vesten
Når det gjelder politibetjenten som mener han ble skutt i vesten, mener Speisalenheten at dette er sannsynliggjort.
I vesten er det funnet blyavsetninger.
Øren sier det kan stamme fra en knallrevolver, men at det er vanskelig å konkludere basert på informasjonen han har fått.
«Hva som har forårsaket skaden er det uråd å si noe sikkert om. Blyavsetninger oppstår vel også med knallpatroner når skuddavstanden er kort. Jeg regner med at det også er bly i tennsatsen i knallpatroner», skriver han.
Familiefaren John (41) tok et gissel – så ble han drept av politiet
For Åreskjolds etterlatte har det vært viktig å få svar på disse to spørsmålene. Bistandsadvokat Anne Kroken har brukt dette som argument for at saken burde vurderes av en domstol.
– For å se om det var mulig at dette kunne ha skjedd på denne måten, mener vi det burde vært mulig å få til en rekonstruksjon av dette, sier advokaten.
Riksadvokaten henla endelig saken, etter de etterlatte klaget, 6. januar i år.
– Virker noe voldsomt
Det Øren reagerer på, er antallet skudd politiet avfyrte mot bilens frontrute mens både gisselet og Åreskjold satt der.
«10 skudd rett mot frontruten virker noe voldsomt. En frontrute er en forholdsvis hard barriere og vil forårsake litt retningsforandring på kulebanen», skriver den tidligere Kripos-etterforskeren.
«Den kan også forårsake fragmentering. Hvorvidt det skjer med politiets tjenesteammunisjon, vet jeg ikke», skriver han videre.
Spesialenheten
Påtalefaglig etterforskningsleder i Spesialenheten, Thomas Bjåstad Arntsen, sier til TV 2 at han ikke er kjent med om ammunisjonen i politiets tjenestevåpen er testet mot en bil-frontrute, eller tilsvarende hard overflate.
Han understreker at Spesialenheten har vurdert politiskytingen til å være både lovlig og forsvarlig, og forklarer at grunnen til at Spesialenheten ikke har et klart fasitsvar:
– Vurderingen er jo at de fem første skuddene skjer i en nødvergesituasjon. I det øyeblikket det allerede er nødvergesituasjon, sier Arntsen.
Dermed, forklarer han, er det begrenset hvor lang Spesialenheten kan gå i å få svar på spørsmål som ikke er knyttet til om skytingen var lovlig eller ei.
– Kripos har skrevet at de ikke fikk tak i ammunisjonen som Åreskjold hadde i knallrevolveren sin. Hvorfor har man slått seg til ro med det?
– Det er fordi det har litt begrenset betydning hvilken ammunisjon det våpenet hadde. Dette fremsto som et ekte våpen, i hvert fall for alle som ikke tar i det. Det er oppfatningen til tjenestepersonene rundt som må legges til grunn, og både tjenestepersonene og gisselet oppfatter dette som et ekte våpen, og at det derfor er livsfare knyttet til det, sier Arntsen.
– Det gjenstår noen spørsmål
Han forklarer at årsaken til at en rekonstruksjon ikke er gjennomført, er den store mengden videomateriale som finnes fra hendelsen – selv om den ikke viser hva som skjer inne i bilen under skytingen.
– Er det ikke et problem for ettertiden at familien, og befolkningen for øvrig, ikke vet om noe av det siste John Åreskjold gjorde var å skyte en politimann og en tilfeldig mann?
– Nei, det er riktig. Det gjenstår jo da noen spørsmål. Så er selvfølgelig spørsmålet om det er mulig å få svar på disse spørsmålene. Kanskje går det an å gjøre ytterligere ting, som vil være veldig krevende å skulle forsøke. Men det er ikke sikkert at de gir et svar engang. Vi har også et behov for å bli ferdige med saken, og samfunnet for øvrig har krav på at saken faktisk kommer til en konklusjon, sier Arntsen.
English (US)