Jobben til «Marte» er så viktig at hun blir holdt hemmelig

– Det er veldig bra at det kommer flere. Det er ingen grunn til at kvinner ikke skal fly jagerfly.

På 90-tallet ble Marianne Mjelde klarert for jagerfly, den gang F-16.

Nå, snaut 30 år senere, er enda ei kvinne klar for å beskytte Norge fra cockpit.

«Marte» er ikke hennes egentlig navn, men nå er hun klar.

Klar for en jobb hun aldri hadde tenkt på en gang.

– Jeg ble spurt om jeg hadde vurdert å søke flyskolen. Det hadde jeg egentlig ikke, men jeg bestemte meg for å prøve, sier hun til Forsvaret.

Kan bli et lettere mål

At det er gått 30 år siden forrige gang Norge fikk en kvinnelig jagerflypilot sier sitt:

Dette er sjeldent.

– Å være Norges første kvinnelige F-35 pilot er selvfølgelig gøy, sier Marte.

Men for henne er dette nå hverdagen.

– Jeg har fokus på å gjøre jobben min og bidra som en del av laget.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med Marte gjennom Forsvaret. De henviser til pressemeldingen hvor hun holdes hemmelig.

– Identiteten til kampflygere i Norge er skjermet. Det er en policy Forsvaret har, sier Stian Roen i Luftforsvaret og understreker at det handler om sikkerheten til personellet.

Men kan det virkelig være farlig for henne om identiteten kommer ut?

Bjørn Mannsverk har over 20 års erfaring som jagerflypilot. Nå er han forfatter, foredragsholder og mentaltrener blant annet for Bodø/Glimt og Oljefondet.

Han sier det er veldig gledelig at Forsvaret nå får en kvinnelig jagerflypilot, og sier det er helt naturlig at identiteten holdes skjult.

– Hvis man identifiseres kan en potensiell fiende gå direkte på den personen. Det er helt naturlig at identiteten holdes hemmelig.

Til tross for at identiteten til «Marte» forblir en hemmelighet kommer det frem at den ferske F-35-piloten skal jobbe i Nord-Norge, nærmere bestemt på Evenes.

Der skal hun være en del av Nato QRA.

Er det ukjente fly utenfor norsk luftrom, og alarmen går, må hun være på vingene i løpet av 15 minutter.

– Krevende

– Jeg hadde sett for meg hvordan det skulle bli å fly jagerfly, og plutselig sitter man der – alene – og kjenner kreftene når etterbrenneren kicker inn.

Men yrket er krevende.

– Læringen skjer først og fremst etter at vi har landet. Instruktøren er ikke med i cockpit, så vi ser gjennom filmopptak fra turen og går detaljert gjennom hva jeg har gjort. Det kan ta timer, forklarer hun og legger til:

– Man blir aldri ferdig utlært. Med en gang du begynner å bli god på én ting, så må du friske opp det forrige. Det er krevende, men også motiverende.

I og med at Marte er den første kvinnelige jagerflypiloten på 30 år er det åpenbart vanskelig å komme gjennom nåløyet.

Men hvor vanskelig er det egentlig?

– Testene og seleksjonen er krevende. Enten har du det som kreves, eller så har du ikke det. De som ikke kommer igjennom vil si det er knallhardt, de som kommer gjennom vil si det er overkommelig, sier tidligere jagerflypilot Bjørn Mannsverk.

Han forklarer at opptaket tester egenskaper som skal bidra til at det er større sannsynlighet for å overleve som pilot.

– Du trenger ikke være et supermenneske, men det krever de riktige detaljene. Som å kunne holde roen, ikke la deg bli grepet av panikk og veldig god romopplevelse.

– Hva kan Marte se frem til i jobben som jagerflypilot?

– Masse, svarer Mannsverk kontant før han utbroderer:

– Du har vanvittig mye dyktige folk rundt deg, dedikerte mennesker. Personlig likte jeg beredskapsoppdragene. Å være på vakt, plutselig bli vekt midt på natten og komme seg i luften på noen få minutter. Det er veldig spennende, og en veldig viktig jobb.

Vil ha flere

Fra Evenes skal «Marte» bidra inn i skarpe oppdrag.

Det ser hun frem til.

– Du sitter i et fly, klar til å utøve luftmakt på vegne av Norge. Det blir nok høy puls første gang jeg gjør det selv, sier hun og understreker at vi lever i en tid hvor fred og frihet ikke kan tas for gitt.

Derfor mener hun det er et privilegium, men også et stort ansvar, å få være med i spydspissen av det norske forsvaret.

Nå håper piloten at flere kvinner vil gjøre som henne.

– Yrket som kampflyger er kjønnsnøytralt, men ja – man skiller seg ut som kvinne. Heldigvis handler det mest om hvem man er som person og hva man bidrar med. Jeg håper det kommer mange flere etter meg.

Og en del tyder på at det kanskje vil bli flere kvinner i bransjen fremover. Samtidig som hun gjør seg ferdig med utdanning i USA starter det opp et nytt kull som skal operere på ulike plattformer i Luftforsvaret.

Dette kullet består av fem kvinner.

– Det er første gang i Luftforsvarets historie at vi har fem kvinner på samme kull under utdanning i USA. Det viser at vi er på rett vei med å rekruttere bredere og speile samfunnet vi skal forsvare, sier brigader Kristian Lyssand, sjef Luftforsvarets våpenskole til Forsvaret.

Stian Roen forteller videre at det er viktig for dem at flere kvinner søker seg til Luftforsvaret.

– Vi ønsker de beste hodene, og da trenger vi enda flere kvinner som søker seg til utdanningen. Det viktigste er uansett godt kvalifiserte søkere, uavhengig av kjønn, skriver han i en e-post til NRK.

– Det kan virke som det er en lavere terskel for gutter å søke på denne utdanningen, enn for kvinner. Fra i fjor til i år har det imidlertid vært nesten dobbelt så mange kvinner som har søkt seg til opptaket til Luftforsvarets flygeskole.

I fjor hadde søkte 128 kvinner seg til Luftforsvarets flygeskole, mot 214 i år. Roen tror kvinner som Marte spiller en viktig rolle for denne økningen.

– Vi håper det kan bidra til at enda flere kvinnelige søkere.