Jo, Russland er en militær trussel

Trusselvurderinger må ta høyde for hva en mulig motstander kan gjøre, skriver innleggsforfatteren. Foto: Yves Herman, Reuters

Kan vi trygt kan avvise muligheten for russisk væpnet aggresjon i fremtiden?

I Aftenposten 26. februar skriver professor Tormod Heier at «Russland er ingen stor militær trussel». Hans kronikk er et svar på min i samme avis 20. februar, «Kan Russland angripe Europa?».

Heier avviser min bekymring for fremtidig russisk militær aggresjon mot ett eller flere Nato-land med henvisning til at jeg angivelig «fremmer bare sektorinteresser og fragmenterer trusselbildet».

La meg først gi Heier rett i flere av hans poenger. Nato-landene er samlet sett Russland overlegne både økonomisk og demografisk. Russland hemmes dessuten av omfattende korrupsjon og kleptokrati. Og det er riktig at europeiske Nato- og EU-land, på grunn av duplisering og mangelfullt samarbeid, får for lite effekt ut av sine forsvarsbudsjetter.

Flere spørsmål

Men følger det av dette at vi trygt kan avvise muligheten for russisk væpnet aggresjon i fremtiden? Holder det med mer europeisk samarbeid og bedre sivilmilitær samordning i Norge for å eliminere risikoen?

Det mente ikke stats- og regjeringssjefene i Natos 32 medlemsland da de på toppmøtet i Haag i 2025 forpliktet seg til å øke forsvarsutgiftene til 3,5 prosent av BNP, nettopp med henvisning til «den langsiktige trusselen Russland utgjør mot euroatlantisk sikkerhet». Beslutningen var nødvendig for å finansiere alliansens nye regionale forsvarsplaner, vedtatt på toppmøtet i Vilnius i 2023.

Norge var representert ved statsminister, utenriksminister og forsvarsminister. Også nasjonalt har denne vurderingen bred støtte. Den tverrpolitiske forsvarskommisjonen av 2021, som leverte sin rapport i 2023, anbefalte en betydelig styrking av Forsvarets egenevne, først og fremst med henvisning til Russland. Kommisjonen slo fast at «Russland vil etter kommisjonens mening utgjøre en betydelig trussel mot vestlig og norsk sikkerhet de neste 10–20 årene» (s. 79). Rapporten dannet grunnlaget for Stortingets enstemmige vedtak av langtidsplanen for forsvarssektoren i 2024 – den største satsingen på Forsvaret siden den kalde krigen.

Mener Heier virkelig at stats- og regjeringssjefene i 32 Nato-land, den norske regjeringen, en bredt sammensatt forsvarskommisjon og et samlet storting med ni politiske partier bare representerer snevre «sektorinteresser»?

Rasjonalitet?

Europeisk sikkerhetspolitikk kan ikke baseres på antagelsen om at beslutningstagerne i Moskva alltid vil handle rasjonelt eller være fullstendig overbevist om at hele Nato vil stå samlet. I 2022 planla regimet til Vladimir Putin en lynkrig mot Ukraina som skulle avgjøres på få dager. Nå er krigen inne i sitt femte år, og omkring 1,2 millioner russiske soldater er drept eller såret.

Som forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skriver i et bokkapittel fra 2023 om hvordan Vladimir Putin ble overbevist om å gå til krig: «Slik sett føyer Putin seg inn i den lange rekken av statsledere som har gått til krig basert på en fundamental undervurdering av kostnadene ved angrep.»

Trusselvurderinger må ta høyde for hva en mulig motstander kan gjøre – ikke bare hva vi mener det ville være rasjonelt av ham å gjøre.