Jeg var barn i Ghana. Nå er jeg forelder i Sarpsborg. Oppdragerstilen er veldig ulik.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Å være forelder er en av livets mest givende, men også mest utfordrende roller. Foreldreskap innebærer kontinuerlig ansvar og følelsesmessig belastning, og det er ingen klar «bruksanvisning». Mange foreldre oppdrar barna sine på en måte de selv ble oppdratt på, men hva er egentlig den beste måten?

International Child Development-programmet (ICDP) skal styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Som sertifisert ICDP-foreldreveileder har jeg møtt mange foreldre. Ingen av dem føler at de er ideelle foreldre. Mange streber etter å være gode foreldre, men er ofte usikre. Er det faktisk mulig å være en ideell forelder?

Jeg vokste opp i Ghana. Der er barneoppdragelsen preget av kollektivisme og få regler i tidlig barndom. Barna forventes å adlyde foreldrenes og storfamilienes regler. Det er mest frilek og mindre organisert aktivitet. Nå bor jeg i Sarpsborg i Norge, et samfunn som vektlegger individualitet og selvstendighet.

Professor i psykologi Karsten Hundeide har vist (2009) at variasjonene innen oppdragelse er basert på tradisjoner, verdier og normer. Dermed er ingen oppdragelsesmetode entydig «best».

For svake eller for strenge grenser for barna?

Som foreldreveileder anbefaler jeg foreldre å balansere foreldrestilen, enten de er norske eller har innvandrerbakgrunn.

Foreldre har ulike personlige utfordringer, men de har også forskjellige syn på barna sine. Barna har unike behov som krever tilpasning. Ifølge sosialpsykolog Diana Baumrind er det fire dominerende foreldrestiler, men ingen av disse er hugget i stein. Berry og Jones (1995) peker på at foreldre som opplever ubalanse mellom glede og belastning, kan bli stresset. Hvordan oppnår man da balanse i foreldreskapet?

Hundeide (2000) understreker at en positiv oppfatning av barnet er nøkkelen til godt foreldreskap. Hva avgjør positiv oppfatning av et barn? Barn utvikler seg best i strukturerte hjem med klare grenser. Barns emosjonelle trygghet er kritisk for deres evne til å forstå og respektere grenser. Regler skal skape orden og beskytte familien, men kan også gi negative konsekvenser dersom de ikke håndteres riktig.

Mange foreldre er usikre på grensesetting, noe som skaper frustrasjon. Det er vanlig at barn tester grenser, men hvor mye testing er akseptabelt?

Når barn stadig tester grensene, blir foreldre frustrerte. Frustrasjon kan føre til stress, som gjør det utfordrende å opprettholde balanse. Ifølge Hagen med flere (2019) veksler foreldre mellom for svake og for strenge grenser. Jeg har erfart at det er vanskelig å holde seg konsekvent i dette kaoset.

Må være både omsorgspersoner og veiledere

Under en samtale med ungdommer diskuterte vi betydningen av selvtillit. En ung mann delte at hans foreldre var klar over hans utfordringer med lav selvtillit, men var usikre på hvordan de kunne hjelpe.

Dette illustrerer at vi som foreldre må være både omsorgspersoner og veiledere. For å kunne veilede effektivt må vi ha relevante kunnskaper og ferdigheter.

Det jeg har lært som forelder og veileder, er at bevissthet rundt foreldrerollen, ansvar, positivitet og streben etter balanse er avgjørende. Det er også viktig å unngå sammenligninger med andre foreldre og forstå at du som forelder er «god nok».

En studie fra Folkehelseinstituttet (2021) viser at foreldreveiledning øker mestringsfølelsen. Jeg mener at alle kommuner i Norge bør tilby lett tilgjengelig veiledning til foreldre og omsorgspersoner, inkludert i lokalsamfunn med mange nyankomne. Det kan bidra til å styrke foreldreroller og bedre livskvaliteten for familier.