Jeg synes vi skal være litt rausere med kronprinsessen. Hun er bare et menneske.

Hun er bare et menneske. Hun trenger støtte, skriver innleggsforfatteren om kronprinsesse Mette-Marit, her avbildet på 17. mai. Foto: Lise Åserud, NTB

Vi ser ikke sykdommen hennes så godt som hennes nærmeste gjør. Min mor ventet i rundt to år på en passende donor.

Min mor led av en alvorlig, men sjelden sykdom som gradvis brøt ned lungefibre og det lille kretsløpet mellom hjerte og lunger.

Diagnosen ble stilt så sent i sykdomsforløpet at lungene var delvis ødelagte da behandlingen kunne starte.

Behandlingen kunne ikke kurere henne, men den kunne hemme sykdomsutviklingen.

Likevel gikk det veldig raskt nedover med henne, og hun måtte etter hvert slutte i jobben. Dårlig oksygenopptak preget hverdagen hennes i negativ retning.

Til slutt ble hun så syk at hun måtte settes på venteliste for lungetransplantasjon. Hun ventet i rundt to år på en passende donor.

Konstant beredskap

Det siste året før transplantasjonen ble hun veldig raskt svært dårlig. Det var en prøvelse for oss som var pårørende. Det var konstant beredskap, sykehusinnleggelser, blodforgiftning og hjertesvikt for å nevne noe.

Hun måtte, som kronprinsesse Mette-Marit, ha oksygentilførsel via nesekateter, som hun bar med seg i en sekk på ryggen. Den måtte hun ha for å utføre enkle og dagligdagse oppgaver som å lage mat, hente posten eller rydde inn og ut av oppvaskmaskinen.

I en familie med mye humor og latter kunne selv en latterkrampe bli for mye. Vi måtte ta oss god tid til å lytte om hun skulle fortelle anekdoter om barn og barnebarn, fordi hun måtte hente inn pusten. Det var oppstykkede setninger, kremt, hosteanfall og lignende.

Hun lærte seg strategier for å kunne formidle budskapet sitt med kortest mulige setninger. Hun måtte puste mellom ordene, noe som for utenforstående kunne oppfattes som om hun glemte hva hun snakket om.

Mange forsto ikke alvoret

Min mor var sta. Utad så hun ikke syk ut, hvis du ikke kjente henne godt. Hun måtte ha HC-bevis så kun kunne parkere nærmest mulig døren for å handle på butikken. Det hendte at utenforstående hengte seg opp i dette, for hun var jo tilsynelatende funksjonsfrisk.

Mange forsto ikke alvoret mens hun var på sitt sykeste. For hun var med. Hun besøkte familie og hadde besøk av familie samtidig som hun måtte trene hardt for å forberede kroppen på en mulig lungetransplantasjon. For oss som forsto at hun var svært dårlig, føltes dette veldig krenkende. Kanskje mer krenkende for oss enn for henne.

Da hun endelig fikk transplantasjonen, var mye blitt veldig tungt for henne. Men. Hun fikk transplantasjon, og nesten umiddelbart etter operasjonen så vi en markant bedring på både form, pust og farge i ansiktet.

Ikke mange ukene etter at hun kom hjem, kunne hun faktisk løpe et greit stykke – fra nesten ikke å kunne snakke en gang. Det var fantastisk.

Kronprinsessen er alvorlig syk

Poenget mitt er: Kronprinsessen er alvorlig syk. Hun er en offentlig person som alle vil ha en del av. Men hun er også et menneske som alle ser på, som alle mener noe om, og som alle dømmer.

Vi ser ikke sykdommen hennes så godt som hennes nærmeste gjør. Vi er ikke der hver dag. Vi ser ikke når hun skal gjøre dagligdagse aktiviteter som nå mest sannsynlig er svært krevende for henne.

Det vi ser, er en kronprinsesse som tilsynelatende ser frisk ut. Hun har pent hår, hun er pen i tøyet, hun kan sminke seg, og hun kan tvinge seg til å stå oppreist i en viss tid.

Være litt rausere

Jeg synes at vi skal være litt rausere med kronprinsessen. Hun er alvorlig syk, og hun har jammen hatt påkjenninger det siste året.

Likevel står hun oppreist, vinker, smiler og svarer på tåpelige spørsmål for millionte gang, uten å miste fatningen. Hun har full kontroll, og hun representerer vårt land rakrygget. Det står det respekt av.

Jeg synes vi skal tenke litt på det. Glem nå alt hun er, og legg bort forventninger. Hun er bare et menneske. Hun trenger støtte.