Jeg slutter aldri å la meg begeistre av Sørlandets superkraft

Jeg slutter aldri å la meg begeistre av Sørlandets superkraft. Den er ikke så høylytt, og kanskje ikke heller så godt kjent, men den er himla effektiv.

Superkraften, den er når næringsliv, universitet, fylke og kommune drar sammen og bare gjør det. Det er når noen bare ringer noen og foreslår noe, og den andre sier greit, det prøver vi å få til. Det er når avstandene er korte og skuldrene lave, og folk finner ut av det sammen, fordi løsningen er viktigere enn prestisjen. Regler skal selvsagt følges og jobben gjøres skikkelig, men det trenger ikke være så vanskelig, og ofte er det lurt å bare komme i gang.

Jeg ser det hver gang jeg i jobben min besøker næringsliv, universitetet og fagbevegelsen i Agder. På utrolig kort varsel samler folk seg og setter i gang. Den ene dagen NKOM, Heimevernet, universitetet, fylkeskommunen og DSB. Den neste vekstselskapene, fagbevegelsen, næringsforeningen, kommuner og fylkeskommuner. Og den tredje dagen reiser hele hurven av ordførere sammen til Oslo for å føre felles sak om heimevern eller helsepolitikk.

Det er lurt, effektivt, og hyggelig. Jeg tror det er sånn Sørlandet får på plass medisinutdanning på sykehuset, et splitter nytt Vitensenter på UiA og et nytt universitetssykehjem i Grimstad. Og jeg tror det er litt unikt.

Det er mye som er usikkert og krevende nå. Uro i Midtøsten øker energiprisene. Krigen i Ukraina går på femte året, og en farligere verden øker forsvarsutgiftene. Klimaendringer skaper hetebølge i Europa. Raske teknologiske endringer krever mer av oss, helse- og omsorgsoppgavene vokser og folk er vår aller knappeste ressurs.

En del av det som skjer i verden, kan vi i liten grad påvirke. Men vi kan bestemme hvordan vi møter det. Og der er jeg overbevist om at superkraften i Agder kommer godt med.

Det jeg også er ganske sikker på at vi ikke trenger, er politikk som bidrar til mer usikkerhet. Det har vi dessverre nå fått i utviklingen og utbygging av havvind i Norge. Et flertall på Stortinget trekker i håndbrekket for satsing på flytende havvind. Det fører til usikkerhet for bedrifter, for strømkunder og for hele regionen og landet. Vi trenger strømmen og industriutviklingen havvind vil gi.

Og like mye trenger vi forutsigbarhet på veien dit.

Havvind er viktig for energisikkerheten vår, for økonomisk omstilling og for å få strømprisene ned for folk. Sørlandet har stort potensial for å spille en viktig rolle, med sterke fagmiljøer, dyktige leverandørbedrifter – og den samlende superkraften som gjør at vi får til ting sammen.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2025, vedtok Stortinget en fullmakt til å inngå forpliktelser om støtte til flytende havvind. I vedtaket ligger at de samlede forpliktelsene ikke skal overstige en kostnadsramme på 35 milliarder kroner. Energidepartementet har fulgt opp med utlysning av konkurranse om prosjektområder.

To konsortier er tildelt prosjektområder i Utsira Nord. Nå utvikler de prosjektene sine fram mot konsesjonssøknad. Selskapene har sendt inn forslag til program for konsekvensutredning, og utkastene er sendt på offentlig høring. De har også en berettiget forventning om at konkurransen gjennomføres i tråd med det politikerne har vedtatt.

Men nå har altså Stortinget, med stemmene til Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og KrF, vedtatt å be regjeringen legge frem en egen sak med «ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet for flytende havvind».

Selvsagt er 35 milliarder mye penger. Nettopp derfor er også dette grundig utredet, vurdert og godkjent av ESA. Ordningen er utformet for at prosjektet skal kunne gjennomføres med så lite statsstøtte som mulig, og med en tydelig avgrenset risiko for staten.

Når Stortinget nå ber om nye runder, skjer det ikke i et vakuum. Det skjer midt i en prosess der bedrifter og fagmiljøer og lokalsamfunn allerede har begynt å legge tid og ressurser i å planlegge. Da øker risikoen for dem som faktisk skal bygge, investere og ansette.

Det er helt legitimt å være uenig om havvind. Det som er vanskeligere å forstå, er når partier som tidligere har vært med på å sette retning, bidrar til å skape tvil om forutsigbarheten underveis. I store industriprosjekter er ikke politisk stabilitet pynt. Det er en del av grunnmuren.

Jeg tror ikke dette vedtaket ødelegger Sørlandets superkraft. Til det er kraften for sterk, og den går heldigvis også på tvers av mange partier. Men jeg tror dessverre at sånne ekstrarunder og omkamper er med på å svekke tilliten til politikere, beslutninger og prosesser. Da blir også kraften i felles initiativ og brede samarbeid litt mindre effektiv. Og kanskje troen litt lavere til at det nytter å dra i samme retning. Det ville være synd.

Politisk uenighet er viktig og nødvendig. Vi skal selvsagt diskutere både offentlig pengebruk og energipolitikk. Men vi trenger også trygghet og stabilitet i de lange prosessene. Verden er vanskelig nok som den er.