Jeg savner politikere som tør å lytte til befolkningen og ikke gjemmer seg bak gamle lover

Lovverket ble formet i en annen tid og har ikke fulgt utviklingen i medisinen eller synet på selvbestemmelse, skriver innleggsforfatteren. Foto: Shutterstock, NTB

Vi ønsker ikke å svekke vern om sårbare, men å modernisere regelverket slik at det rommer ulike behov.

Generalsekretær Maria Selbekk i Menneskeverd og mediekritiker Anki Gerhardsen kritiserer medienes dekning av dødshjelp. De mener helheten blir ensidig og nærmer seg propaganda. Vi i «Retten til en verdig død» deler ønsket om en saklig debatt. Uenigheten handler om hvem som skal få definere verdighet ved livets slutt. For meg ligger retten til å velge hos hvert enkelt menneske.

Når Selbekk og Gerhardsen problematiserer enkelthistorier, blir konsekvensen at mennesker som Rikke Whelan de Lange og andre ikke skal få fortelle hva dagens lovverk betyr for dem. Motstandere har hatt god plass i offentligheten i flere tiår. Vi som arbeider for retten til selvbestemt livsavslutning, er ofte blitt stående igjen med korte tilsvar. Når pasienter endelig blir hørt, blir det tolket som en slags kampanje. Det treffer feil.

Rikke visste godt hva hun gjorde da hun valgte å stå frem. Hun ville gi stemme til dem som ikke orket eksponeringen. Hun gjorde det med omtanke for familien. De fortjener respekt.

Rikke er ikke alene. Mange opplever at god lindring ikke er nok, og at tapet av funksjon og selvbestemmelse blir for stort. Likevel behandles historiene deres som uviktige i møte med lovverket. Da må vi spørre hvem loven er til for. For systemet eller for menneskene som lever og dør i det.

Lovverket ble formet i en annen tid og har ikke fulgt utviklingen i medisinen eller synet på selvbestemmelse. Vi ønsker ikke å svekke vern om sårbare, men å modernisere regelverket slik at det rommer ulike behov. For noen er verdighet å leve til siste åndedrag. For andre å slippe en sluttfase som oppleves uverdig. Begge valg må ha plass.

Jeg savner politikere som tør å lytte til befolkningen og ikke gjemmer seg bak gamle lover. Norge trenger en bred offentlig utredning som tar utgangspunkt i virkelige erfaringer, ikke bare teoretiske bekymringer.

Dette handler ikke om å presse noen. Det handler om å gi et reelt valg. Rikke ønsket det valget. Mange andre ønsker det samme. Vi arbeider videre for at deres stemmer skal få betydning, og for en lov som anerkjenner retten til å definere sin egen verdighet.