— Jeg ropte bare «nå må du holde fast i mamma»!

3 hours ago 2



For like under en uke siden fikk jordskjelvet i Venezuela bygninger til å klappe sammen som korthus i La Guaira, et av de hardest rammede områdene.

Nå sitter Yadira (42) sammen med flere naboer og familiemedlemmer i det som tidligere var familierestauranten utenfor huset der de bodde. Selv om taket ikke henger helt fast der heller, har det blitt gjort om til en ventestasjon for flere som leter etter sine kjære.

 Cristhian Sverreson DiazEn nabo av familien. Foto: Cristhian Sverreson Diaz

På en madrass bak de voksne sitter Lorenza (4) og plukker fra hverandre en mandarin, mens hun leker med et kosedyr.

Yadira vet ikke hvordan det som skjedde for få dager siden kommer til å prege datteren. Da skjelvet traff, lå hun og sov inne på rommet sitt. Selv satt Yadira utenfor i den grønne plaststolen, som fortsatt kan skimtes i restene av det som var deres hjem.

 Cristhian Sverreson DiazI det hvite huset i bakgrunnen bodde Yadira og familien. Plaststolen kan skimtes i hjørnet på balkongen som er delt i to. Foto: Cristhian Sverreson Diaz

Da hun skjønte hva som var i ferd med å skje, løp Yadira inn for å vekke datteren. Hun tok tak i henne etter føttene og dro henne med seg – men så begynte alt å falle sammen rundt dem.

I flukten ble hun selv sittende fast i dørkarmen, etter at døra forsvant i luften. Men ristingen var ikke ferdig.

– Jeg bare tok tak i henne og holdt henne hardt fast, med kroppen min over henne, og sa at «nå må du holde deg fast i mamma, nå må du holde deg fast i mamma!» – og jeg kjente det dundret med slag fra ting som falt i ryggen.

 Cristhian Sverreson DiazFoto: Cristhian Sverreson Diaz

Hun får tårer i øynene når hun først snakker om øyeblikket, og ser på datteren som leker tilsynelatende bekymringsløst ved siden av seg. Etterpå gir hun henne en klem, og holder henne sånn som hun holdt henne den kvelden.

På armen har hun hvitt murpuss fra å ha lett rundt i vrakrestene ute. Det er også derfor hun hadde på seg munnbind da hun først kom inn i rommet der VG sitter.

Ikke alle i familien kom seg ut. Tre døde da leilighetene raste: Yadiras svigersøstere og tanten på morssiden, som bodde sammen med foreldrene hennes.

 Cristhian Sverreson DiazFoto: Cristhian Sverreson Diaz

Men flere i storfamilien klarte seg. De trodde ikke at det ville være så mange av dem da de kjente, og etterpå så, hvor ødelagt huset ble.

Nå vil de holde ekstra tett sammen i det som kommer videre.

Besteforeldrene Carlos Alberto og Maria Elena har holdt sammen lenge. De har vært gift i 46 år – siden de begge var tenåringer, forteller de. De bodde i samme leilighetsbygning og var i naborommet da skjelvet slo inn.

 Cristhian Sverreson DiazCarlos Alberto, Maria Elena og barnebarnet Lorenza. Foto: Cristhian Sverreson Diaz

Maria Elena sier ektemannen reddet henne: Da veggene raste utover, holdt Carlos Alberto rundt kona si for å beskytte henne mot bygningsmassene. Nå har hun bare noen bruddskader i kragebeinet og den ene armen.

– Ja, jeg holdt rundt henne, og så ble jeg klemt fast på ryggen, sier Carlos Alberto, og viser frem merkene.

 Cristhian Sverreson DiazFoto: Cristhian Sverreson Diaz

Han forteller at det var det første skjelvet som klemte ham fast. Men det andre skjelvet, som kom like etterpå, gjorde at ting flyttet seg på en annen måte – og at veggen på et vis løftet de to opp igjen. Dermed gjorde tilfeldighetene at de kom fra det i live, i stedet for å bli dypere og tyngre begravd nedover i ruinene.

– Det har kommet mange for å hjelpe oss, de er veldig snille. Men det er mange døde. Det er en tragedie, sier Maria Elena.

– Det er ikke noe igjen av huset vårt. Men vi er heldige: Vi er i live.

 Cristhian Sverreson DiazMaria Elena kjenner seg tryggere i armene til ektemannen Carlos Alberto Foto: Cristhian Sverreson Diaz

Yadria sier familien ikke har noen planer om å flytte på seg eller begynne på nytt noe sted utenfor La Guaira.

– Jeg blir igjen her. Jeg er glad i dette samfunnet, og jeg vil bygge det opp igjen. Men det er mye som skal til. Jeg håper at det internasjonale samfunnet også kommer til å hjelpe til med det.

Noen dager etter skjelvet, fant de også familiehunden.

 Cristhian Sverreson DiazFoto: Cristhian Sverreson Diaz

Nå består tiden i å gjøre det de kan for å rydde i ruinene, og vente på svar om hva som har skjedd med dem de er glade i.

– Jeg har mange veldig nære og kjære som enten er bekreftet døde, eller som man fortsatt venter på svar om. Det er forferdelig, sier Yadira.

Read Entire Article