Jeg ønsker endring. Jeg vil at lederne i disse menighetene skal lytte og ta ansvar

2 hours ago 2

Det er klart vi skal ha to tanker i hodet samtidig – ingenting kler denne debatten bedre.

Eivind Aurebekk setter ord på noe viktig i sin kronikk: gode intensjoner fra de voksne holder ikke, dersom barna selv ikke sitter igjen som vinnerne. Det er jeg helt enig i – jeg har selv kritisert kristne ledere for å sidestille gode intensjoner med godt lederskap. Likevel mener jeg det er viktig å få fram at foreldrene handler i kjærlighet – for vi vet at kjærlighet er grunnleggende for barns utvikling.

Personlig kjenner jeg på en sterk ambivalens i saken: jeg både ønsker og ønsker ikke å avvikle konservativ religiøsitet. For selv om jeg savnet frihet til å prøve meg fram – og tilhørighet blant jevnaldrende – fikk jeg også med meg noen gode ting på veien. I år kan jeg og mannen min feire at vi har vært gift i ti år – et trygt ekteskap bygd på konservative verdier. Flere gode ting i livet mitt peker tilbake på rammer og verdier som jeg gradvis tar avstand fra. Som Aurebekk selv sier: Erfaringene lever videre i relasjoner, i valg og i selvforståelse. På godt og vondt, vil jeg påstå.

Jeg bærer også på store savn og noen ubesvarte spørsmål. Hvilke forventninger ble for trange, og hvorfor? Selv om jeg anerkjenner utviklingspsykologien som en god inngang til selvforståelse og opplysning, tror jeg ikke den favner hele bildet. For uansett hvor mye frihet jeg ønsker å gi mine barn, vil jeg aldri komme helt utenom deres behov for grenser – og foreldre vil sette grenser ulikt. Hvordan man skaper et godt liv for seg selv og andre, vil det alltid være uenighet om.

Forskningsrapporten har fått bred kritikk i de kristne avisene Vårt Land og Dagen. De daglige lederne i Pinsebevegelsen argumenterer godt for dens svakheter. Blant annet trekker de fram at mye har endret seg de siste ti årene – de påstår at de har tatt tak i strukturelle utfordringer i organisasjonen. Dette gjelder kanskje også for Indremisjonen? Det hevdes også at forskningen er for smal.

Jeg jeg ønsker endring. Jeg vil at lederne i disse menighetene skal lytte og ta ansvar.

Her er jeg derimot enig med Aurebekk: vi må våge å ta gjentatte erfaringer og forskningsbasert kunnskap på alvor. Grunnen til at jeg likevel prøver å vise forståelse for miljøene som får kritikk, handler om at jeg ønsker endring. Jeg vil at lederne i disse menighetene skal lytte og ta ansvar. For hvis debatten blir polarisert og enkelte grupper føler seg misforståtte og uthengt, kommer vi ingen vei.

Jeg har et oppriktig ønske om at vi skal klare å navigere gjennom disse spørsmålene på en måte der alle opplever at deres stemme blir hørt. På den måten tror jeg at det er mulig å stoppe usunn praksis uten at vi mister alt det gode på veien.