Jeg kjente det igjen fra oppveksten. På et blunk snudde alt.

På Mortensrud sør i Oslo skjer en dragkamp mellom mørke og gode krefter, mellom kriminelle og lokale helter. Foto: Siri Øverland Eriksen

Det hjelper ingen å svartmale. Men samfunnet må lære av hva som gikk galt på Mortensrud.

Jeg sto ved fotballbanen på Mortensrud, min gamle tumleplass, og jeg så for meg hvordan jeg som barn øvde på å skyte frispark. Eller at jeg lå på kunstgresset og spiste saftis.

Men denne dagen skulle jeg hverken spille fotball eller spise is. Jeg var der som journalist.

Høsten 2023 spilte det lokale idrettslaget kamp mot naboklubben fra Holmlia. Den ble først avlyst av politiet, som hadde fanget opp at det kunne «smelle». Etter protester ble kampen likevel avviklet.

Ildsjeler jobbet hardt for å skape et godt arrangement. Det var gledelig, men så kom slåssingen mellom ungdommer på sidelinjen. Stemningen skiftet brått.

Jeg kjente det igjen fra oppveksten. På et blunk kunne det utarte i klasserommet, friminuttet eller fotballen.

Et par aggressive medelever eller lagkamerater var det som skulle til. Da var skoletimen eller kampen ødelagt.

Disse ungdommene bar på tung familiebagasje, og de var ikke mange. Men de slukte så mye av de lokale kreftene.

Fotballkampen på Mortensrud endte med bråk. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Gjengen skaper frykt

Nå belyser Aftenposten problemer på Mortensrud helt sør i Oslo. De følger minst tre viktige spor:

1. Oslos største kriminelle nettverk holder til i området. Politiet får ikke bukt med det. Gjengen vokser.

Politileder John Roger Lund mener at «dette nettverket preger lokalsamfunnet gjennom meget synlig tilstedeværelse, rekruttering av barn og unge, vold, trusler og salg av narkotika».

2. Aftenposten beskriver hvordan miljøet på Lofsrud ungdomsskole gikk i oppløsning. I årene fra 2012 til 2017 ble svært mange elever rekruttert til den kriminelle gjengen.

3. Mange av dem vokste opp i det samme blokkområdet på Mortensrud.

Hverdagen er riktignok blitt bedre de siste årene, ikke minst på skolen og i idretten. Flere har jobbet hardt og godt for å snu utviklingen. Politiet mener at gjengen er blitt noe mindre synlig i nabolagene.

Dette er viktig å påpeke, for svartmaling hjelper ingen. Men det er like farlig å lukke øynene for problemene som fortsatt plager området.

Store debatter som innvandring, bosetningspolitikk og økonomiske forskjeller henger over alt dette. Når de strukturelle problemene stikker for dypt, må politi, skole og idrettslag slukke brannene som oppstår.

Hverdagshelter gir Mortensrud styrke. Men balansen er skjør. Det er en dragkamp mellom mørke og gode krefter, mellom kriminelle og lokalsamfunnet.

Hva kan samfunnet lære av Mortensrud?

Noe av det mest slående er hvor raskt situasjonen forverres når det først går galt. Utviklingen på Lofsrud ungdomsskole illustrerer dette.

Rundt 2012 sluttet mange lærere. Så begynte ressurssterke elever å søke seg vekk fra skolen. Andelen minoritetsspråklige elever steg fra under 60 prosent på begynnelsen av 2010-tallet til 77 prosent i 2020.

Elevene trenger at voksne setter grenser. Men det krever tillit, og den bygges ikke opp når lærere forsvinner. Kontinuitet blant omsorgspersoner er spesielt viktig i områder som Mortensrud.

Dessuten blir det trøbbel når for mange sosiale problemer samles på ett sted.

Det er bra om folk med ulik etnisk og økonomisk bakgrunn bor ved siden av hverandre, går på skole og spiller fotball sammen. Jeg er glad jeg ikke vokste opp i et nabolag bare med advokater og aksjemeglere.

Men når høy innvandring, fattigdom, foreldre med traumer og språkvansker blandes sammen, blir det en skummel miks. Da forsvinner også mange av de ressurssterke, og utviklingen blir selvforsterkende.

Rektor Trond Nilsen har ledet en imponerende snuoperasjon på Lofsrud skole. Foto: Siri Øverland Eriksen

Flertallet klarer seg godt også under disse forholdene. Men risikoen øker for at barn faller utenfor eller lokkes inn i dårlige miljøer, og det må samfunnet ta alvorlig.

Dette betyr å finne målrettede tiltak, men uten å stemple et helt område. Mange unge på Mortensrud er vant til å bli sett på som problembarn. Det kan skape en «oss mot dem»-holdning som kriminelle nettverk spiller på når de rekrutterer.

De fortjener bedre

Opphopingen av levekårsproblemer har skjedd også i bestemte boligfelt.

På en høyde på Mortensrud ligger blokker bygd på midten av 80-tallet. Mye av det kriminelle miljøet kan spores dit.

Norge har færre segregerte områder enn Sverige og Danmark, men dette nabolaget regnes som et «parallellsamfunn» ut fra danske kriterierdanske kriterierDanmark og Sverige har laget en oversikt over henholdsvis parallellsamfunn og utsatte områder. Regjeringen i Norge vil nå gjøre noe lignende..

Samfunnet må lære av der det går galt, og derfor er det bra at politiet advarte mot Obos-planene om å bygge nye blokker på Mortensrud. Politiet mente at høye og tette boligblokker kan føre til dårligere levekår og økt kriminalitet.

Samtidig må debatten være nyansert. Når jeg tenker på Mortensrud, ser jeg for meg alle de morsomme, energiske, talentfulle og familiekjære folkene jeg vokste opp med. De fortjener bedre enn å bli redusert til symboler på trøbbel.

Nettopp av hensyn til dem bør ikke problemene bagatelliseres.