– Jeg håper at noen har sett meg nå

Råsterke Solfrid Koanda (25) løftet seg inn i norske hjerter lørdag.

Hennes gledestårer rørte mange som fulgte kampen for OL-gull. Søndag kveld bærer hun det norske flagget under avslutningsseremonien.

Koanda har aldri lagt skjul på en trøblete oppvekst og vil gjerne være et forbilde for dem som klarer å nå toppen uten rike eller ressurssterke foreldre som hjelper dem.

Da VG treffer henne dagen derpå, er det ved Triumfbuen. Et passende sted for en olympisk mester. En rekke turister kommer bort og vil ha selfies med henne. Solfrid Koanda smiler og stiller opp, tross en lang kveld med hyggelig middag med teamet rundt seg.

• Alt av OL kan du se på Max

– Jeg har merket selv som utøver når jeg har vært på Idrettsgallaen at det er veldig mye takk til mamma, takk til pappa og alt det fine de har gjort. Jeg har sittet der og tenkt at jeg kjenner meg ikke igjen. Så på en måte har jeg vunnet gull og har en annerledes bakgrunnshistorie.

– Hvor lenge er det siden du bodde sammen med foreldre?

– Jeg har ikke gjort det siden jeg var 15 år. Så håper jeg at noen andre som har kjent på de samme tingene som meg, kan se at man faktisk kan vinne gull. Selv om man ikke har en familie rundt seg som heier hele tiden. At man kan virkelig få det til.

– Er det et problem i norsk idrett at man trenger engasjerte - og gjerne rike - foreldre for å komme til topps?

– Nei, jeg tror ikke det er et problem. Men det kan være at folk synes det er vanskelig å snakke om det, for jeg tror ikke jeg er alene. Og da vil jeg gjerne være den som deler min historie og at andre kan bli inspirert av det, svarer hun.

Etter at gullet var sikret fortalte hun hvor mye hun gledet seg til å reise til moren i Finland. Hun har ikke sett henne på over et år, på grunn av OL-forberedelser. Koanda er født i Finland med finsk mor og far fra Elfenbenskysten, og hun kom til Norge som niåring.

– Jeg gleder meg virkelig til å reise å legge denne medaljen rundt halsen til mamma og gi henne en klem, sa en gråtkvalt Koanda.

Foto: Amanda Perobelli / Reuters / NTB

På Instagram kaller hun selv det hun har vært gjennom for en «sinnssyk reise». Nå er hun spent på om den kan fortsette på samme måte.

Til OLs egen presseservice sa Koanda lørdag at hun kanskje må selge gullmedaljen for å kunne satse videre. Hun sier at det var mer en spøk og et bilde på hvor dårlig det står til. Men hun innrømmer at det er trøblete med å finne penger for å kunne satse videre - aller helst mot et nytt OL om fire år.

– Kan du fortsette med idretten på heltid nå?

– Det vet jeg ikke helt ennå. Her og nå så kan jeg ikke si meg opp hvilke muligheter jeg har. Men jeg håper virkelig at den prestasjonen jeg har gjort åpner flere muligheter for meg.

– Når det gjelder sponsorer ...?

– Ja! Og jeg håper at noen har sett meg nå, og at det er noen som ønsker å satse på meg nå. At det er noen som har tro på meg og har lyst til å støtte meg.

– For nå har du ikke økonomien inne til å satse videre?

– Nei, per i dag så har jeg veldig lite økonomiske midler å rutte med. Det handler om å ha nok til å ha mat på bordet. Det er ikke noe luksusliv jeg har. Men jeg håper at det er noen sponsorer som kan steppe inn og virkelig hjelpe meg og sikre satsingen min.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Solfrid Koanda innrømmer at hun har planer om å jobbe litt som instruktør på treningssenter når hun kommer hjem til Grimstad. Fram til for halvannet år siden jobbet hun som elektriker, men sluttet med det for å kunne satse alt mot OL i Paris.

– Mange har gledet seg med deg etter de følelsene du viste i hallen her i Paris. Hva tenker du selv om det?

– Det var et ekte idrettsøyeblikk. Et veldig fint øyeblikk.

– Har det vært mange gratulasjoner?

– Veldig mange. Jeg synes det er utrolig hyggelig å kjenne på at jeg har gjort så mange norske stolte. Jeg blir helt rørt. Dette betyr utrolig mye for meg.