Jeg håper årets 10.-klassinger blir det siste kullet som skal reflektere mer enn regne på eksamen

Det verste vi gjør, er å slukke de mattesterke elevenes lærelyst ved å la snakkingen spise opp faget, skriver Tina Bru. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

Jeg håper årets 10.-klassinger blir det siste kullet som skal reflektere mer enn de skal regne på eksamen.

Hvert år sender vi tusenvis av norske elever ut av ungdomsskolen uten at de kan regne skikkelig. Pisa-undersøkelsen viser at det gjelder over 18.000 15-åringer. Disse elevene svikter vi ikke bare én gang, men hver dag i ti år. Det er et svimlende antall unge mennesker som ikke har helt grunnleggende regneferdigheter.

Disse unge menneskene vil slite med å mestre mattefaget på videregående. Det er tilnærmet usannsynlig at noen av dem velger seg realfag videre. Mange vil ha problemer med å forstå helt hverdagslig matematikk og privatøkonomi.

Blitt et drøftefag

Mange fagfolk har med rette kritisert at mattefaget i større grad er blitt et snakke- og drøftefag og ikke et fag med to streker under svaret. Det er bare å se til eksamensoppgavene. I 2017 hadde oppgavene regnestykker med to streker under svaret. I år skulle elevene i et flertall av oppgavene forklare, reflektere og vise hvordan de tenker.

Misforstå meg rett. Ja, det er viktig at elevene lærer seg logikken i matematikk. Men det hjelper ikke med svære skriveoppgaver på matteeksamen når så mange elever ikke mestrer det helt grunnleggende. I grunnskolen skal matte først og fremst skal være et regnefag, mener jeg. Ikke et fag hvor du belønnes hvis du er god til å argumentere for deg.

Bekymring

Det er grunn til bekymring. Ifølge Pisa-undersøkelsen har norske elever aldri før prestert dårligere i matematikk. I tillegg til de over 18.000 elevene vi sender ut av 10. klasse uten å kunne regne skikkelig, så ligger bare 7 prosent av elevene på det høyeste nivået. Det er en halvering fra 2018 til 2022.

Dette forplanter seg helt åpenbart videre i utdanningsløpet. Færre elever velger realfag på videregående, og for få tar høyere utdanning innen realfag.

Selv de som faktisk velger høyere utdanning innen realfag, sliter mer enn før. Fagpersoner på universiteter og høyskoler må i større grad nå enn før bruke tid på å gjøre studentene i stand til i det hele tatt å starte på og gjennomføre studiet.

Fortsetter vi sånn, vil tusenvis av elever i årene fremover gå gjennom ti års skolegang med en klump i magen før mattetimene, og Norge mister konkurransekraft og kloke hoder.

Mengdetreningen må opp

Jeg tror alle partier som har sittet i regjering de siste 20 årene, må ta sin del av ansvaret. Jeg kan godt erkjenne at heller ikke vi gjorde nok. Men paradokset er at hun som sitter med ansvaret, ikke tar tak.

De nye læreplanene hadde gode intensjoner, men noe ble nok for luftig og generelt. Hvis det er læreplanenes «skyld» at mattefaget har tatt en vending bort fra å være oppgaver med to streker under svaret til i større grad å bli et snakkefag, så må vi rydde opp i det.

Mengdetreningen må opp i hele skoleløpet. En snekker må slå inn mange spiker før hun behersker det. Det samme prinsippet gjelder i mattefaget: Man må rett og slett trene mye på å regne.

Flere lærere trenger faglig påfyll for å bli tryggere i matteundervisningen. Mange lærere i dagens klasserom oppfyller ikke kompetansekravene i fagene de underviser i.

Slukke lærelyst

Vi har alle fag vi mestrer bedre enn andre. For noen er det matte, nettopp fordi det ikke handler om å reflektere og skrive lange oppgaver, men fordi det er logisk, og det finnes to streker under svaret.

Det verste vi gjør, er å slukke de mattesterke elevenes lærelyst ved å la snakkingen spise opp faget.

Både undervisningen og eksamen kan være praktisk, variert og engasjerende uten at vi kompromisser på elevenes grunnleggende regneferdigheter.