Saken oppsummert
- Synne Jakobsen og Chris Kristiansen oppdaget utfordringer med fertilitet etter å ha forsøkt å få barn.
- Chris ble sjokkert over resultatene fra sædprøvene som viste lav fertilitet.
- Paret valgte assistert befruktning og ble raskt foreldre til en datter.
- Chris håper åpenhet kan redusere stigma rundt mannlig infertilitet.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Allerede på andre daten kom Synne Jakobsen (39) og Chris Kristiansen (37) inn på temaet barn.
Men det skulle ikke bli så lett som de hadde trodd.
I og med at de begge var godt over 30, gikk Jakobsen til gynekologen da det hadde gått et halvt år uten at hun hadde blitt gravid.
– Typisk nok trodde jeg det var
meg, som kvinne, det var noe galt med. Dermed ble det satt i gang omfattende undersøkelser av meg, sier Jakobsen.

Men alt sto bra til hos henne.
Dermed ble det etter hvert tatt en sædprøve av samboeren.
Krevde ny test
Da prøveresultatet kom, trodde han ikke sine egne øyne.
– Jeg nektet å tro på resultatet. Så jeg ba om en ny test, sier Kristiansen.
Ny prøve ble tatt, med samme nedslående resultat.
– Jeg skjønte ingenting, for jeg hadde tatt en sædprøve noen år tidligere som viste gode resultater, sier han.

Chris forteller at han kjente på både sorg og frykt. Frykt for at han ikke skulle klare å få til å skape et barn sammen med Synne.
– Jeg kjente også på en følelse av mindreverdighetskompleks, da reproduksjon er en stor og naturlig del av livet, sier 37-åringen.
Et håp
Selv om sædprøven viste dårlig resultat, var det ikke bare negative nyheter.
– Det jeg følte var et problem, viste seg å ikke være et problem. For så lenge det var liv i svømmerne mine, så var det håp, sier han og kikker varmt bort på kjæresten.
Paret satte i gang prosessen med assistert befruktning hos en privat klinikk.
Jakobsen og Kristiansen er langt fra alene om å trenge hjelp.
Fruktbarheten i Norge synker for hvert år. Ett av seks par sliter med å få barn.

Da paret kom i kontakt med klinikken, skjønte de at det er mange som er i samme situasjon.
Mange ser på infertilitet som et kvinneproblem, selv om halvparten av
tilfellene skyldes mannen.
– Når man har strevd litt, og skjønte at det kom til å bli vanskelig å bli gravid naturlig, så var det godt å kunne senke skuldrene og overlate den tekniske jobben til noen profesjonelle, sier Jakobsen.
Flaks
Paret hadde sett for seg en langtekkelig prosess. Men de hadde flaks.
– Det satt på første forsøk, sier Synne og kysser sin to måneder gamle datter på kinnet.

Det er åpenbart at lille Eva er en sterkt ønsket baby.
Kristiansen iler til så raskt datteren gir en lyd fra seg.
– Han er rene hønefaren, sier Jakobsen og ler.

Kristiansen håper at åpenhet gjør at flere menn tør å snakke om infertilitet, og fortere tenker at utfordringen kan sitte hos dem dersom paret sliter med å bli gravide.
– Jeg har innsett at infertilitet ikke definerer meg, og ikke er noe jeg burde skamme meg over. Vi har ikke mislyktes, vi bare trengte litt hjelp, sier han og blir rørt når han kikker ned på sin nyfødte datter.

Mindre maskulin
Fertilitetslege Jackson Tok hos klinikken CMedical er glad han kunne være med å hjelpe Synne og Chris til å bli foreldre.
Han og andre fertilitetsleger får stadig mer å gjøre.
SSBs samlede fruktbarhetstall for 2024 viser det tredje laveste tallet som er registrert i Norge; samtidig har også antall spermier i sæden har falt med over 50 prosent siden 1973.
– Selv om rundt én av 20 menn rammes av infertilitet, er det mange menn som syns det er sjokkerende å få beskjed om at problemet ligger hos dem, sier Tok.

Legen opplever at mannlig infertilitet fortsatt er tabubelagt.
– Frykten for å bli sett ned på eller føle seg
mindre maskulin gjør at mange menn velger å tie, sier han.
Derfor er ikke bare jobben til Tok å bistå med assistert befruktning, men også å få mennene til å skjønne at de ikke trenger å skamme seg fordi de trenger litt hjelp.