Jeg er enke, og måtte spørre rett ut: Bryter bankene arveloven?

Da Kirsten Sandberg Natvig ble enke, beskrev hun i en kronikk i Aftenposten at livet ble snudd på hodet: Sorg, tap, sjokk og forvirring skulle takles samtidig som banken nektet henne innsyn i mannens betalingsforpliktelser. Foto: Dan P. Neegaard

Det enkle og raske skiftet som «digitalt dødsbo» legger opp til, må vente så lenge banker fortsetter å slette avdødes kortsiktige gjeld.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) og Digitaliseringsdirektoratet lanserte nylig «digitalt dødsbo», en løsning som skal gi etterlatte og arvinger «enklere tilgang til informasjon om avdødes formue og gjeld».

Den har i mange år skulle kommet «snart». Når den endelig er her, forhåpentlig mot slutten av året, vil det være et sjumilssteg i riktig retning mot å forenkle det byråkratiske kaoset etterlatte som skal gjøre opp et dødsbo, kastes inn i.

Men så lenge bankene sletter avdødes nettbank med alle regningene som ligger til forfall, får ikke arvingene det innsynet i avdødes kortsiktige gjeld som de trenger for å foreta et skifte.

Må vente på inkassovarslene

Arvelovens paragraf 92 slår fast at arvinger har rett til innsyn i avdødes formues- og gjeldsforhold. Til tross for dette fortsetter bankene å slette alle betalingsforpliktelsene som ligger i avdødes nettbank, uten å informere arvingene om hva de sletter.

Regninger som ligger til betaling, er kortsiktig gjeld. Ergo har bankene en plikt til å informere arvingene om dette.

Hvorfor er dette noe å bry seg om?

Før arvinger velger om de vil overta et dødsbo eller ei, bør de vite om det er mer formue enn gjeld i dødsboet. «Digitalt dødsbo» vil relativt raskt kunne gi en oversikt over eiendom som er registrert hos kartverket, samt informasjon om banklån og bankinnskudd fra de bankene som har valgt å samarbeide med løsningen. Frem til nå er det DNB, Nordea, Sparebank 1. Den kortsiktige gjelden som ligger i banken, får arvingene imidlertid ikke innsyn i.

Det enkle og raske skiftet som «digitalt dødsbo» legger opp til, må vente så lenge bankene fortsetter å slette avdødes kortsiktige gjeld. Denne gjelden kommer før eller siden til overflaten. Ofte som en skriftlig purring eller inkassovarsel i postkassen til avdøde, gjerne flere uker etter dødsfallet og etter at bankene har slettet avdødes nettbank.

Arvinger frarådes å skifte, altså å overta dødsboet, før de har innsikt i hvilken gjeld de arver. Altså bør de vente på inkassovarslene. Resultatet er at noen viktige uker som kunne vinnes ved «digitalt dødsbo», går opp i spinningen.

Informasjonsplikt foran opplysningsplikt

I Sverige og Danmark har myndighetene gitt ut en veileder til etterlatte for å lede dem gjennom kaoset som venter når deres nære dør. I Norge lar en slik offentlig veileder vente på seg.

Jeg har nå tatt skjeen i egen hånd og skrevet en håndbok for etterlatte: «Hva gjør vi når noen dør?» Statssekretær i Justisdepartementet Gunn Karin Gjul (Ap) kom på lanseringen og kommenterte boken fra scenen. Mot slutten av seansen spurte jeg rett ut: bryter bankene arveloven? Gjul svarte at loven er soleklar, og at det er bankenes praksis det er noe galt med. Informasjonsplikten går her foran taushetsplikten.

Når bankene sletter avdødes kortsiktige gjeld uten å informere arvingene om hva som er slettet, er det altså i strid med arveloven. Statssekretæren sa at lovavdelingen i departementet vil gjennomgå dette på nytt for å få på plass systemer som sikrer at bankene heretter forholder seg til arveloven.

Inntil så skjer, fortsetter kampen for og med etterlatte.