Jeg er bestemor og biohacker. Ifølge Hilde Østby er det et fullstendig fattigslig prosjekt.

63 år gamle Hanne S. Finstad skriver at hun har energien hun hadde da hun var 40. Her er hun sammen med barnebarn i akebakken i påsken. Foto: Privat

Jeg er ikke redd for døden, men frykter en alderdom med smerte der jeg er prisgitt andres pleie.

«Noen mennesker bruker mye tid og penger på å optimalisere seg selv og bli supermennesker. For et fullstendig fattigslig prosjekt», skrev Hilde Østby i en kommentar påskeaften. Her får hun svar.

Kjære Hilde Østby. Jeg bruker mye tid og en del penger på å leve best mulig lengst mulig, og det er et rikt prosjekt. Jeg er 63 år, men har energien jeg hadde da jeg var 40 – og elsker det.

Jeg elsker også å ha overskudd til å trene flere ganger i uken, drive med hest, passe barnebarn og være i full jobb. Jeg elsker å ha inspirasjon til å male, til å skrive, til å være med venner, til å være i naturen, til å gjenoppta pianospilling og å gå på museum. Jeg er takknemlig for livet og vil virke i det så lenge jeg kan.

Jeg har også en «female abdominal fatpad» rundt magen og lever godt med det. Fett rundt de indre organene vil jeg derimot ikke ha, for da øker risikoen for sykdom. Derfor spiser jeg sunt og plantebasert de fleste dagene i uken, og jeg elsker det også.

I mange år tok jeg to kosttilskudd daglig. Så økte jeg til fem, og det siste året har jeg tatt 15 tilskudd pr. dag og følger også med på søvn og restitusjon ved hjelp av klokken jeg har på armen, og elsker å våkne uthvilt og full av virkelyst.

Bruker den nye kunnskapen

Jeg er ikke redd for døden og har ingen planer om å bli guddommelig, men frykter en alderdom med smerte der jeg er prisgitt andres pleie. En alderdom på sykehjem, en alderdom der demens sliter ut de som står meg nær. En alderdom der samfunnets ressurser skal fordeles på stadig flere eldre ettersom jeg ble født midt inn i det som nå er i ferd med å bli eldrebølgen.

Jeg har innsett at evolusjonen ikke nødvendigvis har forberedt oss på et langt liv etter 60 år. Derfor tar jeg i bruk den nye kunnskapen vi har om livets biokjemi, aldring og epigenetikk, og er biologisk blitt tre år yngre det siste året, ifølge det anerkjente måleverktøyet OmicAge.

Jeg eldes saktere enn noen gang

Samtidig har jeg en aldringshastighet som er lavere enn noen gang. I tillegg er alderen på 11 ulike organsystemer blitt redusert med to til fem år i samme tidsrom, ifølge en av de andre målemetodene jeg benytter.

Jeg er som deg også bekymret for fremtiden til barn og barnebarn som skal mestre den mest omskiftelige tiden i menneskets historie. Jeg er også redd for kunstig intelligens (KI) og hva menneskeheten vil utvikle seg til.

Kun 1 prosent av organismene som er blitt utviklet på Jorden, er her fortsatt. Resten er utdødd. Det er ingen selvfølge at vi mennesker skal herske over denne kloden bestandig.

Jeg tror det beste vi kan gjøre, er å være med lengst mulig for å hjelpe generasjonene under oss i møtet med fremtiden.