Jeg er 87 år, og min søster er 92. Nå har jeg en oppfordring til NRK.

Arvid Eliseussen spiller i bandet Harstadkaran. Han etterlyser mer humor på NRK. Foto: Privat

Hva får vi eldre som kan muntre oss opp? For å si det kort og brutalt: krig og elendighet servert om og om igjen!

Det blir stadig flere eldre, og nå hører vi at vi må klare oss lengre hjemme. Vi må ta i bruk alarmer, hjelpemidler, teknologi og så videre. Uunngåelig nok blir vi enslige, og da vet vi hva det kan medføre: ensomhet.

Forleden hadde jeg en telefonsamtale med min søster på 92 (selv er jeg 87). Hun har ingen nær familie i byen der hun bor. Da jeg spurte om hvordan dagen var og hva hun fylte den med, var svaret: «Jeg har jo TV og ser på NRK.»

Men hva får vi eldre der som kan muntre oss opp? For å si det kort og brutalt: krig og elendighet servert om og om igjen gjennom dagen!

Kom det noe oppmuntrende, kom det noe hun kunne le av, glemme sine vondter? Nei!

Vi snakket litt om det og mintes da NRK hadde flotte TV-sendinger som «Husker du» med legendariske Odd Grythe eller «Du skal høre mye» med senjaværingen Tore Skoglund. Det var humorterapi!

Hva med å sette av en time midt på dagen og sende repriser av disse programmene? Dermed ville de hundrevis av eldre kunne minnes og «flire» og fylle litt av dagen med noe annet enn Trump, Gaza, Sudan, Ukraina, Kashmir, Pakistan og «nå må det rustes opp i Forsvaret og sørges for nok mat og vann i tilfelle krig»!

Så derfor er min oppfordring til NRK: Tenk også på de lytterne og seerne som sitter enslige og ensomme i sitt hjem og kun behersker NRK1. Hvorfor ikke sende noe oppmuntrende hver dag på et fast tidspunkt? Det kunne gitt litt livsgnist – kall det gjerne humorterapi.