En ensom ulv vandrer målrettet, men det er ikke ensomheten den søker. Den søker en annen ulv, en følgesvenn.
Langt fra ulvesonen på Østlandet, har den nå funnet et midlertidig hjem ved de gigantiske vindmøllene i Egersund vindpark i Rogaland. Der har den lagt sin elsk på de svære ulende vindmøllene.
De 33 kjempene ser ut til å ha blitt ulvens venner med sine konstante «svosj» som hyler ut i vinden.
Rett i nabolaget ligger det også en gigantisk buffé av husdyr. Det er aktiviteten her som nå har ført til ulvens dødsdom.
Vi gjør oppmerksom på at saken inneholder sterke bilder.
«Dømt» til døden
Hver kveld har «Gråbein» forsynt seg grådig av bøndenes levebrød. Fortvilte bønder har dermed sørget for at den har fått utstedt en foreløpig dødsdom for ulven.
Ulvens tilstedeværelse ble først dokumentert 25. juli da den ble fanget på et viltkamera. Siden den gang har den slafset i seg på lam og sau, noe som ble bekreftet av Øyvind Nesheim, rovviltkontakt i Statens naturoppsyn.
Den fikk sin nådeløse begjæring om avliving fredag den 26. juli.
Bøndene frykter for besetningen
Bøndene i området roper «ULV, ULV», og med rette. Gråbein er ikke ønsket her.
Bøndene Jan Helge Havsø og Torstein Omdal har mistet flere av sine kjære husdyr. Førstnevnte har funnet flere lam drept på utmarksbeitet rundt omkring på gården sin, andre har blitt avlivet på grunn av skadene som var påført dem.
Nå samler Havsø inn dyrene sine for å la de beite nærmere driftsbygningene.
– Det er forferdelig, vi håper jo at staten holder sine lovnader om at det ikke skal være ulv i området og at de får den vekk.
Det forteller den pregede sauebonden mens han peker ut flere dyr som skal avlives.
I Egersund møter TV 2 også den veldig travle rovviltkontakten Øyvind Nesheim. Det er han som har flådd dyrene for å dokumentere skadene.
Bonden Havsø har mistet hele sju dyr. De ligger nå flådd utover gårdsplassen slik at alle skal få se rovdyrets herjinger.
– Beitedyr har prioritet
Det er dette som har ført til en allerede omstridt dødsdom for det firbeinte rovdyret.
Bjørn Mo hos Statsforvalteren i Rogaland utdyper hvorfor Gråbein sannsynligvis må bøte med livet dersom han har tenkt å slå seg til ro blant de enorme vindturbinene.
– Vi er en region der beitedyr har prioritet. Da er det lav terskel for å gi fellingstillatelse på skadegjørende individ. Når det er påvist skade slik som i dette tilfellet, så gis det fellingstillatelse ut fra en vurdering av skadens omfang og potensial for fremtidige skader.
Slik skal den drepes
Arve Aarhus er leder for Skadefellingslaget i Rogaland som har fått i oppdrag å felle ulven. Det er ikke lett.
Når skumringen faller på og nattens mulm og mørke setter inn, er ulven på vei til sitt matfat. Det er ofte da tipsene kommer inn om at det er ulv på ferde. Men det eksisterer en plan for hvordan «Jeger bom bom» skal få has på «Gråbein».
Når Aarhus får inn tips om observasjoner av ulven, sender han melding til skadefellingslaget. De som har mulighet, rykker ut.
På det meste har det vært ute 17 jegere samtidig etter tips om hvor ulven kan befinne seg.
– Ingen prestisje
De er på vakt døgnet rundt og kommer ikke til å gi seg før ulven er skutt, eller skadefellingsløyvet trekkes tilbake, forklarer han.
Jegerne har satt opp sperrebånd over lengre distanser i området. «Gråbein» skal visst nok vegre seg mot å passere slike sperrebånd. Dette tiltaket skal også lette jakten på ulven fordi det skal fungere som et gjerde.
– Det er ønskelig at ulven skal gå inn på et avgrenset område med gjerder rundt slik at den ikke kan vandre over store avstander. Etter at vi er på plass lar vi ulven roe seg ned inne på området, sier Aarhus.
Jegerne sitter klar med rifler og venter på at ulven skal passere. De siste dagene har de også tatt i bruk sporhund.
– Det er ingen prestisje for jegerne å skyte ulven. Ut fra tidligere erfaringer av ulvejakt i området er det store sjanser for at vi kan felle ulven, men vi jakter nåla i høystakken, sier Aarhus.
Han viser til jakt han selv var med på i samme område. Da ble det skutt to ulver, en i 2003 og en i 2020. Det er foreløpig ikke løsnet et eneste skudd i denne jakten.
Klaget på fellingsvedtak
Gråbein er ikke alene, men hjelpen kommer neppe fra de overveldende ulende nye vennene han har fått.
Det er flere organisasjoner som kjemper en kamp mot klokka for å få omgjort fellingsvedtaket som gjelder i 2 uker.
Dyrevernsorganisasjonene Aktivt Rovdyrvern og Rovviltets Røst klaget på fellingsvedtaket til Statsforvalteren i Rogaland, skriver Stavanger Aftenblad.
De holder nå på å behandle klagene.
Også NOAH har tenkt å sende inn en klage.
Fellesnevneren for alle klagene er at det kan være en genetisk viktig ulv.
Dette kan redde ulven
«Gråbein» sitt DNA er allerede sendt inn til analyse, men svaret lar vente på seg. Dersom det viser seg at rovdyret har vandret over 1250 kilometer, kan det bli redningen.
Da kan det bli hensiktsmessig å bedøve og flytte den ensomme drapsmaskinen.
– Miljødirektoratet har, i helt spesielle tilfeller, besluttet flytting av ulv for å ivareta genetisk viktige individer som har vandret fra Finland/Russland, sier Bjørn Mo hos Statsforvalteren i Rogaland.
– Dette på bakgrunn av at den skandinaviske ulvestammen har en meget lav genetisk variasjon. Slik situasjonen er nå har vi ingen informasjon som tilsier at det skulle være aktuelt å vurdere flytting av den aktuelle ulven i Rogaland.
Siri Martinsen, leder for dyrevernsorganisasjonen NOAH syns det er uakseptabelt at det drives klappjakt på enhver ulv som beveger seg utenfor den trange ulvesonen.
– Det er bedre å flytte dyr enn å skyte de, men det mest nærliggende er å la en streifende ulv få lov til å være i fred. Det er lovstridig at man opererer med nulltoleranse for ulv utenfor ulvesonen, forteller Martinsen.
Kampen fortsetter
Mens «Gråbein», uten å vite om de menneskelige konfliktene som raser i kulissene, går rundt og spiser seg feit, jobber også det vanskelige terrenget i området for den landskjente ulven.
Blant vindmøllenes sus er det svært kupert med både skog, fjell og myr, noe som gjør det lite oversiktlig for jaktlaget.
Men henger dyret der for lenge, kan de store vennlige kjempene også bli ulvens bane, for mellom knausene stikker et rifleløp ut med en jegers pekefinger rugende på avtrekkeren.
Om ulven vil finne en trygg havn eller møter sin skjebne blant de ulende kjempene, gjenstår å se. Det som er sikkert, er at kampen om ulvens fremtid fortsetter.