Dette blir man aldri ferdig med

Tenk deg at det er fredag ettermiddag, og etter intens rydding kan du lene deg fornøyd tilbake og starte helgen med et strøkent kjøkken. 

Neste morgen ser det like bombet ut.

Litt på samme måte må det være å være for mange frivillige som hvert år stiller opp på landets største ryddedugnad, Strandryddeuka.

Finner mer enn før

Tall fra Hold Norge Rent, som er en av organisasjonene bak den storstilte ryddeaksjonen, viser at man i fjor ryddet 630 gram per meter, mens man i 2019 ryddet 430 gram per meter. 

Det tyder på at det, på tross av økt oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt om forsøpling av naturen, bare blir mer avfall.

Det største problemet er plast, og Ifølge en rapport fra Nordisk ministerråd anslås det at mengden plast globalt som havner på avveie vil øke fra 110 millioner tonn per år i 2019 til 205 millioner tonn per år i 2040, hvis det ikke kommer globale regler på plass

HOLDNINGSSKAPENDE: Generalsekretær Karoline Andaur i WWF mener strandrydding er viktig fordi det skaper oppmerksomhet rundt plastproblemet i naturen. Foto: Kristoffer Søvik / TV 2

– Jeg forstår at flere kanskje er leie av å rydde. Selv om det ikke monner for å løse problemet så er det er et kjempeviktig tiltak som bidrar til økt oppmerksomhet rundt plastforsøpling, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Hun forteller at det lyspunkt. For eksempel er det en kraftig reduksjon i q-tips i naturen, men det flommer fortsatt over at diverse plastemballasje og tauverk.

– Det er ingen tegn til at plastforsøpling begynner å minke. Det kan heller ikke forventes før det kommer på plass globale regler, sier Andaur.

Viktig arbeid

LITT RENERE. Hardangerfjorden er en av mange fjorder som denne uken har fått besøk av ivrige ryddere. Foto: Framtidshavet

Hun presiserer at rydding er viktig for å begrense skadene av plast som har havnet i naturen, for eksempel nedbrytning av plast til mikroplast som er nesten umulig å samle opp.

– Rydding kan dermed redusere ytterligere forurensning av naturen, men ikke ta tak i roten til problemet, fordi det ikke gjør noe med mengden plast som produseres og brukes, sier Andaur.

Havforskningsinstituttet i Bergen har utviklet modeller som viser hvor langs kysten det er størst sannsynlig å finne plast som driver langs kysten og strander på land.

– Vi ser at avhengig av strøm så kan man finne store oppsamlinger av søppel langt inne i fjordene, sier seniorforsker Bjørn Einar Grøsvik.

LØSNINGEN: Havforsker Bjørn Einar Grøsvik sier den eneste måten å stoppe forsøplingen på er å stenge den store kranen som slipper plast og annet søppel ut i naturen. Foto: Eva Frimanslund / TV 2

Instituttet er også en del av et europeisk samarbeid som hvert år systematisk rydder og kartlegger søppel på de samme strendene over hele Europa.

Dyster statistikk

– En ny studie viser at det de siste 20 årene har vært en økning i søppel på 43 prosent av disse strendene, sier havforskeren.

Han forteller at havstrømmene tar med seg søppel nordover til Norge, og at klimaendringene forsterker problemet.

– Mer ekstremvær og store flommer drar med seg mer fra land og ut i elvene og havet. Det er en stor utfordring, sier Grøsvik.

Han er enig med WWF i at internasjonale avtaler er den eneste løsningen på problemet.

– Heldigvis har Norge og andre land sett det samme problemet og jobber gjennom FN med å lage en bindene avtale for å stoppe tilførselen av plast til havet, sier han.

FRAKTES LANGT: Mye av plasten som plukkes på norske strender har kommet med havstrømmene sørfra. Foto: Framtidshavet

FNs miljøforsamling vedtok i 2022 å utvikle en internasjonal rettslig bindende avtale for å stanse plastforurensing. Plastavtalen skal ferdigforhandles i Busan i Sør-Korea i november.

– Plastkrisen er en av verdens raskest voksende miljøkriser. Vi håper den norske regjeringen stiller med store ambisjoner der, sier Karoline Andaur i WWF.