Jakten på ulvejegerne

1 day ago 7

Ni personer er tiltalt for å være del av en organisert kriminell gruppe som har jaktet og drept to ulv i Eidskog kommune i januar i fjor.
En tiende person er tiltalt for medvirkning til ulovlig ulvejakt.
Telefonsamtaler og spor i snøen er en del av Økokrims beviser.
Ni av de tiltalte nekter straffskyld, mens én ikke vil svare på skyldspørsmålet.

Ingen i Eidskog i Innlandet har tillatelse til å jakte ulv.

Men nå har et viltkamera vist bilde av vargen. Noen har sett spor i snøen. Andre har sett ulven med det blotte øyet – løpende over et jorde.

Lokale jegere snakker sammen. På mobil. De skal ut i skogen. Med våpen, ifølge Økokrim.

Det er mandag 6. januar 2025.

Nå skal de «klemme på fæla», som betyr å følge spor, mener Økokrim.

En kommuneansatt i 50-årene tar plass på en post ved et hogstfelt vest for Snesbøl i Eidskog.

Han er en av dem som har sett ferske spor i snøen.

Andre finner seg også en post – mens en bonde i 50-årene «klemmer på fæla».

Totalt er det en gruppe på seks jegere i skogen, ifølge Økokrim.

GPS-peiler er med. Radio er med. Og varme klær. Alt er klart.

Spor til tross. Jegerne ser ingen ulv. Så den kommuneansatte trekker etter hvert tilbake mot bilen, ifølge Økokrim.

Men.

På vei mot bilen ser han «en rev» – og skyter, mener Økokrim.

«Reven» dør – og fjernes. Ingen spor må ligge igjen. For da kan de bli oppdaget og ligge tynt an.

– Vi ønsker foreløpig ikke å kommentere saken, sier den kommuneansattes forsvarer, advokat Petar Sekulic, til VG.

Men noen spor ligger igjen, ifølge Økokrim.

ØKOKRIM MENER den kommuneansatte skjøt og drepte en hannulv ved hogstfeltet i Tobøl denne mandagen i januar i fjor – og at analyser av spor fra stedet beviser ulovlig ulvejakt.

I tillegg har Økokrim avlyttet telefonsamtaler både før og under jaktturen, får VG opplyst.

I en av disse samtalene beskrives turen som vellykket – og med et fall.

Men i politiavhør bestrider den kommuneansatte ulovlig ulvejakt.

I stedet hevder han at bygdesladder har dratt ham inn i straffesaken – og at han kun har vært med på revejakt, får VG opplyst.

Men hva gjorde egentlig Økokrim i Eidskogs dype skoger?

VG kan nå gi et innblikk i en hemmelig etterforskning mot en gruppe lokale jegere i Eidskog som var mistenkt for alvorlig miljøkriminalitet.

I sentrum av historien står en utrydningstruet ulv, avlyttede mobiltelefoner og en påstått revejakt.

Og så dør enda en fredet ulv.

TILBAKE I EIDSKOG er kveld blitt til natt. Og natt til ny dag.

Det er tirsdag 7. januar.

Et mobilanrop besvares. I den ene enden snakker den kommuneansatte. I den andre en bonde i 50-årene, ifølge Økokrim.

Temaet i samtalen er gårsdagens jakt – og planlegging av ny jaktdag, ifølge den hemmelige etterforskningen.

Skogen er fortsatt dekket av snø. Så muligheten for å se spor er god.

Noen telefonsamtaler senere drar fire jegere ut, nå til et bestemt område rundt Tobøltjenna, ifølge Økokrim.

En gapahuk pekes ut som møteplass, men ikke alle kommer dit.

Bonden ser spor i snøen som han følger et godt stykke, blant annet forbi husvegger, viser etterforskningen.

Etter en stund beveger ulven seg oppover mot et berg.

Nå følger ikke bonden etter, men går i stedet langs en skogsbilvei i nærheten.

Bonden kommer til toppen ved en hogstflate.

Han ser ulven ligge ved et berg, ifølge Økokrim:

Han løfter en rifle og peker mot ulven.

Så smeller det.

Bonden treffer, men går bort til ulven for å se om den er død.

Ifølge Økokrim skyter han ett skudd til – for sikkerhets skyld.

Nå går bonden fra stedet, i sine egne spor. Tilbake i snøen ligger ulven blodig og død.

Bonden håper snø vil dekke over den, ifølge Økokrim.

Men noen dager senere finner politiet ulven. Økokrim mener bonden skjøt og drepte, uten lov.

I avhør nekter bonden først for å ha deltatt i ulovlig ulvejakt.

I stedet hevder han å ha jaktet rev på tidspunktet politiet spør om, får VG opplyst.

Så åpner Økokrim opp om etterforskningen og bevisene.

Da snur bonden.

Nå legger han kortene på bordet og sier at han har skutt ulven som politiet fant i Eidskog, får VG opplyst.

– Når det gjelder skyldspørsmålet, vil dette bli håndtert i den videre straffesaken, og vi finner det ikke riktig å føre den debatten i media, sier hans forsvarer, advokat Anne Marie Sundby, til VG.

Bonden forsvarer jakten. Han frykter blant annet for husdyrene sine på grunn av mange ulv i området, tett på der de bor.

– Min klient kjenner seg ikke igjen i store deler av den fremstillingen som gjengis, sier forsvareren.

– Artikkelen inneholder en rekke detaljerte og til dels litterære beskrivelser der vi stiller spørsmål ved hvor beskrivelsene faktisk stammer fra. Han ønsker ikke å utdype dette nærmere på nåværende tidspunkt.

Men hva sier de andre jegerne, som Økokrim også knytter til ulovlig ulvejakt i Eidskog?

I TIDEN ETTER den påståtte ulvejakten banker politiet på flere dører i kommunen.

Totalt ti jegere siktes. Noen vil forklare seg til politiet. Andre ikke.

I dag er alle tiltalt. VG har stilt dem spørsmål om hvordan de stiller seg til anklagene:

Seks nekter straffskyld.
Tre vil ikke svare.
Én stiller seg uforstående til anklagene i siktelsen.

Sentralt i avhørene står innhold fra en rekke avlyttede samtaler, meldinger og bilder – som knyttes til flere av jegerne.

Jegerne nekter å ha deltatt i ulvejakt. Flere sier at de kun har jaktet rev – eller trodde de deltok på revejakt i januardagene da ulvene ble skutt og drept, får VG opplyst.

En av jegerne påstår at man ikke er med på ulvejakt, hvis man kun står på post – og uten plan om å skyte.

Den samme jegeren er tydelig på at han aldri ville skutt ulv selv.

Men han innrømmer at han ble litt revet med av spenning, da han så hvordan jakten utviklet seg, får VG opplyst.

En annen jeger ville bare skremme ulven, så den ikke skulle slå seg ned permanent.

Hva skyldes motstanden mot ulv i Eidskog?

På nyåret i år oppsøker VG stedene der ulvene skal ha blitt skutt.

Vi snakker med flere lokale – som ikke vil stille til intervju.

Alle kjenner alle her, straffesaken er et betent tema – og ingen vil stikke hodet frem, er forklaringen.

Men.

En kvinne forteller at hun er skeptisk til å gå tur i mørket, på grunn av ulven. Hun forteller også om en bekjent som nylig var på joggetur og så tre ulver på et jorde.

Andre forteller om en redusert elgbestand, på grunn av ulven. Og om frykt for å la hunden gå løs, uavhengig om man er på jakt eller på tur i skogen.

En jeger som ikke er en del av straffesaken, forteller at flere jakter slik de gjorde for 20–30 år siden, med hunder i lang line – av frykt for ulv.

Ingen av dem vi møter, støtter ulovlig ulvejakt. Men samtlige beskriver en for stor ulvebestand, som er altfor tett på hverdagen deres.

Jegerne som anklages for ulovlig ulvejakt, er enige i dette, ifølge VGs opplysninger.

I avhør påpeker en av dem at ulven må følges opp, slik at hundene kan gå løs når de jakter.

Det er rett og slett for mange, mener han.

I EIDSKOG STÅR etterforskerne overfor to steder hvor de mener jegerne har deltatt i ulovlig ulvejakt, men finner kun én ulv.

De tar derfor kontakt med Statens Naturoppsyn (SNO), som samler og sikrer prøver fra begge stedene, for blant annet å finne ut hvilke ulver som er døde.

Blodprøver, vevsprøver og hårprøver er blant materialet som sendes til genetikklaboratoriet ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

NINAs arbeid ender med to fullverdige DNA-profiler, ifølge Økokrim.

Politiet mener derfor den kommuneansatte skjøt og drepte en hannulv som ble født i det svenske reviret Glaskogen, like ved Årjäng i Sverige – trolig i 2023.

Det slås også fast at den døde hannulven var cirka to år gammel, får VG opplyst.

Økokrim mener bonden skjøt og drepte en ulvetispe fra grensereviret Fjornshöjden i Sverige.

Tispen er trolig født i 2023 og ble også rundt to år, får VG opplyst.

Begge ulvene er kjent for å bevege seg på begge sider av grensen, ifølge overvåkningsarbeidet, som Rovdata har ansvaret for i Norge, ifølge Økokrim.

Her kan du se revirene de to ulvene kommer fra:

TILBAKE I EIDSKOG banker Økokrim på dører. Flere av de mistenkte jegerne pågripes og varetektsfengsles.

Hus ransakes. Kjøretøy ransakes. Og beslag tas, får VG opplyst:

Over 100 våpen, viltkameraer, bilder av ulv fra viltkameraer, hundepeilere, GPS-er, mobiltelefoner, en jaktradio – samt enhetsdata og stedsinformasjon om de involverte.

Politiet finner også en skyteskive med et bilde av en ulv, et forbudsskilt med en ulv i bakgrunnen, et klistremerke med en ulv i et kikkertsikte, et klistremerke med teksten «Norge er best uten ulv» og påskriften «nullvisjon», ifølge etterforskningen.

Økokrim tror ikke at jegerne var ute etter rev i disse januardagene i fjor.

I DAG ER NI av de totalt ti jegerne tiltalt for alvorlig miljøkriminalitet.

De anklages for å ha vært en del av en organisert kriminell gruppe som har jaktet og drept to ulv i Eidskog kommune i januar i fjor.

Den siste av de ti mennene som er tiltalt, er kommunestyremedlemmet Kjell Magne Tråstadkjølen (Sp).

Sp-politikeren er tiltalt for medvirkning til ulovlig ulvejakt. Årsaken er at Økokrim mener han ikke var fysisk ute i skogen på jakt.

– Jeg har ingenting å skjule, jeg har ikke gjort noe galt, har Tråstadkjølen uttalt til TV2 tidligere.

En del av saken mot ham er at han har fraktet viltkameraer, foreteller han i TV2-intervjuet:

– Jeg tok med noen kameraer, som ble byttet ut på grunn av en reklamasjon, fra en butikk på Gjøvik siden jeg skulle samme veien. Hadde de blitt sendt i posten, direkte fra butikken til kunden, hadde jeg ikke blitt innblandet, sa han videre.

Tråstadkjølen ønsker ikke å stille til intervju med VG, men er orientert om at vi gjengir uttalelsen fra TV2.

DE TILTALTE er i alderen 28 til 69 år – og alle er hjemmehørende i Eidskog.

I løpet av etterforskningen tok Økokrim beslag i rundt 100 våpen og en god del ammunisjon.

Nå er flere av dem tiltalt for en rekke forhold knyttet til flere av disse våpnene, deriblant uforsiktig oppbevaring av våpen – og for å inneha våpnene uten tillatelse fra politiet.

– Økokrim skal legge frem sakens beviser og vår tolkning av dem i den nært forestående rettssaken.

Det sier førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim til VG.

– Når påtalemyndigheten utferdiger en tiltale, er det på grunnlag av at vi mener å kunne bevise det som står der utover enhver rimelig tvil, sier Kampen videre.

Han vil ikke kommentere realitetene i saken ut over det som står i tiltalen.

– Spørsmålene VG stiller, skal vi besvare under hovedforhandlingen i tingretten, sier han.

VG har også vært i kontakt med forsvarerne til resten av mennene som er tiltalt for ulovlig ulvejakt.

Samtlige advokater opplyser at alle nekter straffskyld.