Ja, det er krise i SV

1 hour ago 2

Det var nesten litt vondt å høre SV-leder Kirsti Bergstø forsøke å dukke unna de kritiske spørsmålene hun fikk på NRKs Politisk Kvarter mandag morgen.

Foranledningen var krisen som lenge har vært under oppseiling i partiet, og som nå er ute i åpent lende.

Varaordfører Ingrid Brokka De Ruiter i Arendal vil nemlig at partiet samles til ekstraordinært landsmøte til våren for å få slutt på det hun mener er en «krise» i partiet.

I et parti som bare har fem ordførere, er det ingen hvem som helst som kommer med dette oppsiktsvekkende utspillet.

Mitt inntrykk etter å ha snakket med SV-ere rundt om i landet den siste tiden, er at De Ruiter har betydelig støtte.

Iallfall når det kommer til kriseforståelsen.

Det er stor bekymring ute i partiorganisasjonen om at Bergstøs SV er blitt for politisk smalt og for dårlig ledet. Kritikken gjelder i høyeste grad også Bergstø personlig.

SVs elendige valg og enda mer elendige ettervalgsmålinger forsterker misnøyen som har vært der helt siden Audun Lysbakken gikk av som leder og ble erstattet av Bergstø.

At lille Rødt – som tidligere het Rød Valgallianse og stort sett holdt seg på ett-tallet i oppslutning – nå har passert SV som den ledende kraften til venstre for Arbeiderpartiet, opprører SV-ere landet over.

Saken som kanskje mer enn noen annen har skapt dypt irritasjon, er Bergstøs overraskende og taktisk ukloke «ultimatum» i opptakten til valgkampen i august/september.

Bastant fastslo partilederen at SV ikke ville støtte et statsbudsjett dersom ikke Oljefondet trakk seg ut av alle investeringer som «støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord».

Så vidt meg bekjent, var dette en beslutning tatt av et lite sjikt rundt Bergstø, og som kom helt bardus på SV-ere både på Stortinget og i andre ledende organer i partiet.

Da Bergstø etter valget plutselig trakk ultimatumet og erklærte at de hadde endret strategi for å nå målet, var det mange i partiet som ikke visste om de skulle le eller gråte.

Bergstø og partiledelsens overordnede strategi fremstår uklar og selvmotsigende. Bedre ble det ikke i forrige uke, etter at SV til slutt inngikk en avtale med regjeringen om årets statsbudsjett.

Da rykket nestleder Marian Hussein ut på sosiale medier og uttrykte stor sorg over nederlaget i forhandlingene med Arbeiderpartiet.

Mer enn det. Hussein erklærte nemlig at «profitt er viktigere enn menneskeliv» for Arbeiderpartiet, og at «historien vil dømme Norge».

Internt i SV steilet folk over nestlederens kontroversielle utspill, men Bergstø nektet å ta avstand fra påstanden om at budsjettpartner Ap setter statens inntekter over menneskeliv på Gaza.

Bør Kirsti Bergstø fortsette som SV-leder?

aJabNeicUsikker

Heller ikke i mandagens Politisk Kvarter klarte Bergstø å refse nestlederen for utspillet, som også internt ble oppfattet som et slags ekko av Sylvi Listhaugs famøse utsagn i 2018 om at «Arbeiderpartiet setter terroristers rettigheter over nasjonens sikkerhet».

En skandale som kostet Listhaug jobben som justisminister i Erna Solbergs regjering.

Hussein slettet etterhvert innlegget, men skaden var skjedd. SV-politikere som ville juble for gjennomslag i statsbudsjettet ble heller stilt i skammekroken av sin egen nestleder.

Det var usedvanlig sterk kost, men nokså symptomatisk for et parti som knaker i sammenføyningene. Det er krise i SV, men på toppen synes de å ta det hele med en ro som ikke gjenspeiles i partiorganisasjonen.

Hva blir det neste?

Et ekstraordinært landsmøte blir det neppe noe av. Forslaget virker forhastet og dårlig fundert, og mer et uttrykk for dyp frustrasjon enn av politiske realiteter.

Etter det jeg forstår er opposisjonen mot Bergstø-«regimet» spredt og preget av en stor dose «defaitisme». Den mer pragmatiske og maktsøkende fløyen i SV slikker fortsatt sine sår etter at Kari Elisabeth Kaski ikke ble Lysbakkens etterfølger i 2023.

Den mest profilerte SV-eren som assosieres med denne fløyen i dag, er stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll fra Oslo. Hun uttalte før helgen at det ikke er tvil om «at vi trenger en ny strategi».

Om hun kan bli den lederskikkelsen «høyrefløyen» i SV trenger, vil tiden vise. Per nå er det lite som tyder på at det ligger an til en samlet opposisjon mot ledelsen, verken mot leder Bergstø eller nestleder Hussein.

Med andre ord: Det blir nok ikke palassrevolusjon i SV med det første. Men Bergstø og hennes nærmeste krets må ta grep for å stilne misnøyen slik at den ikke vokser til noe større og mer ubehagelig.

Det er nå Bergstø må vise sitt format som leder.

Dersom hun har en ambisjon om å gjøre som SV-ledere flest: Å sitte lenge.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article