IT-professor til gründere: – Start opp selskap i utlandet

– Jeg vil jo egentlig bare fokusere på mulighetene i dette intervjuet, skynder Bryhni seg å si.

– For Norge har en enorm innovasjonskraft. Vi kunne etablert vårt eget «Nvidia-eventyr», hvis vi virkelig ville, mener han.

IT-professoren har jobbet i Norge og utlandet med både forskere og gründerbedrifter.

– Danskene er ekstremt flinke med design, med innpakning og med rent salg. Svenskene er veldig flinke med industrialisering og klarer å lage biler og jagerfly. Min erfaring med nordmenn er at de er mye mer oppfinnsomme, mener Bryhni.

Professoren veileder PhD-studenter i kommunikasjonsteknologi. Flere av dem forsker frem små byggesteiner i fremtidens KI-plattformer. Kunnskap som ofte blir til nye, verdifulle, produkter og selskaper.

Spørsmålet Bryhni nå reiser er om Norge er det rette stedet å starte opp i.

– Jeg oppfordrer selvfølgelig studentene å starte virksomhet. Det syns jeg er veldig gøy, og hvis jeg har mulighet til å være med, så hjelper jeg gjerne til.

– Men, hva sier du til dem om å starte opp i Norge?

– De siste årene har jeg dessverre funnet det nødvendig å råde folk til å etablere selskap i for eksempel Danmark, Sverige, Storbritannia eller USA. Ikke i Norge.

Professoren peker særlig på én skatt han mener er ødeleggende for oppstartsbedrifter i Norge, nemlig formuesskatten.

– Det kan ta mange år før et gründer IT-selskap tjener penger. Stort sett er det kun utgifter i begynnelsen. Noen selskap bruker gjerne fem til ti år før de har noe å selge.

– Formuesskatten gjør at eierne av et selskap må betale skatt før bedriften tjener penger. Men selskapet ønsker jo å bruke midlene internt til å lage nye produkter, nye teknologier og å få tak i flinke ansatte.

– Da er det dumt å tvinge selskapet til å ta ut utbytte for at eierne skal betale formuesskatt. Når man først tjener penger er det helt OK å betale skatt, sier Bryhni.

– Hva tenker du når du anbefaler studenter å ta med seg forskningen og ideene sine ut av landet?

– Jeg skulle ønske jeg ikke gjorde det, men jeg vil jo studentene det aller beste, sier han.

Norsk exit

Bryhni har selv lang erfaring med å starte opp selskaper. Parallelt med sin akademiske virksomhet som forskningsprofessor har han startet opp vel 25 norske IT-selskaper som selger produkter over hele verden.

– Jeg vil jo aller helst at selskapene eies og drives fra Norge. Det er det jeg brenner for. Men det er vanskelig å få tak i gode folk fra utlandet, mener professoren.

En årsak til dette er exitskatten, mener han. Denne gjør at forskere som jobber i Norge en periode, pålegges inntil 37,8 % skatt på verdier de har skapt når de forlater landet.

– Det er en intens kamp om de beste hodene der ute, og dette skremmer dem bort, mener Bryhni.

Dansk suksess

I Danmark har de gått radikalt til verks for å tiltrekke seg de skarpeste hodene fra utlandet.

– Vi besluttet å senke skatten for medarbeidere som kommer som forskere til Danmark, eller annet nøkkelpersonell, forteller Søren Kjærsgaard Høfler i Dansk Industri.

Han besøker Oslo i forbindelse med NHO-konferansen «Taper vi kampen om de beste hodene?».

– Etter sju år går de over til å betale normal skatt i Danmark. Ordningen får dem også til å bli lenger, det kan vi se i tallene, forteller han.

Høfler jobber blant annet med å lokke til seg fagfolk Danmark trenger for å ligge i front innen kunstig intelligens.

– Ordningen har vært en kjempesuksess. Antallet flinke folk som vil til Danmark stiger, sier han.

– Men hva sier danskene til dette, at utledninger med høy lønn får lavere skatt enn dem?

– Jammen det er klart at det har vært en utfordring, men siden de tjener godt så betaler de likevel godt for seg. Danmark tjener på det i det store og det hele, mener Høfler.

Statsråden: – Vi kan bli bedre

Vi forelegger utdanningsminister Sigrun Aasland professor Bryhnis advarsel til norske gründere.

– Jeg vil gjerne ha gode hoder og kunnskap inn i norsk næringsliv, og vi jobber hardt for å få til bedre koblinger mellom norsk forskning og norsk næringsliv. Der kan vi bli mye bedre, sier hun.

Aasland lover at regjeringen skal se på nettopp hvordan holde på gründere i Norge.

– Arbeiderpartiet har invitert til en skattekommisjon for å se på om vi kan bli enda bedre på å være både attraktive og forutsigbare og interessante for næringslivet. Den invitasjonen står, sier hun.

I NHO ser de frem til å få diskutere skattepolitikk med regjeringen i tiden som kommer.

– Tech-gründere, de som har patenter, de forlater landet, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.

Han mener det er flere enn professor Bryhni som sier til gründerne at det lønner seg å etablere seg i utlandet.

– Vi vet at investorer sier til de som skal være morgendagens store bedrifter i Norge, at de bør etablere seg et annet sted hvis de skal investere i selskapene.

– Så skattesystemet må tilrettelegges slik at de får disse investeringene i Norge, og slik at selskapene vokser i Norge, avslutter han.