Israelsk general: Israel vil heller ha kaos i Iran enn mulla-regimet

Omveltningene er enorme.

Iran har fått sin første nye leder på nesten 40 år. Missiler har regnet ned over ellers trygge land i Gulfen. Bykset i prisen på olje kan få konsekvenser for hele verden.

Og flere ting gjør USAs og Israels krig mot Iran unik.

– Dette er bare første kapittel, sier den israelske eksgeneralen, Yaakov Amidror, til NRK.

Amidror er også tidligere sikkerhetsrådgiver til Israels statsminister Benjamin Netanyahu og leder for det nasjonale sikkerhetsrådet.

– Dere får vente til slutten for å se hva som skjer, sier han.

Israel på topp

Det har kommet forskjellige beskjeder fra USA og Israel om hva som er det egentlige målet med krigen, som startet 28. februar.

Amidror er helt klar på hva det handler om: Å fjerne trusselen som han mener at Iran, og landets nettverk av allierte, som Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza, utgjør mot Israel.

Han peker på to konkrete mål.

1. Det ultimate målet: Regimeendring i Iran
2. Det sekundære målet, hvis det første ikke oppnås: Et Iran med brukket rygg

På krigens første dag ble Irans tidligere øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, drept i et angrep. Han ble erstattet av sin sønn Mojtaba Khamenei.

– Vi kan garantere at regimet vil være svakt. Vi kan ikke garantere at det vil oppstå en opposisjon som er klar til å ta ansvaret for å styre, sier eksgeneralen.

Dermed tegnes konturene av et nytt Midtøsten, der Israel, en formidabel militærmakt, står ubestridelig igjen som regionens uovertrufne stormakt.

For det handler ikke bare om Iran:

– Vi skal få en slutt på Hizbollah, og vi skal få en slutt på Hamas. På en eller annen måte, sier Amidror.

Han understreker at Israels militære vil gripe inn hvis prosessene for å avvæpne begge gruppene ikke fører frem.

Han utelukker heller ikke at Israel kan ha agenter inne i Iran for å bidra til et opprør mot regimet.

– Det er alltid en mulighet. Men ingen vil si ja eller nei.

Men regimeskifte er ikke risikofritt

Foretrekker kaos

Dét er USA smertelig klar over. Landet ble fastlåst i tiår med krig, kaos og lidelse i både Irak og Afghanistan. I sistnevnte seiret til slutt Taliban.

Det er en pris som Israel er villig til å betale, ifølge Amidror.

– Israel ville foretrekke kaos i et land med 92 millioner innbyggere, fremfor dagens regime?

– Uten tvil, sier han.

– Kaos er mye lettere å håndtere enn et regime som lover at det skal ødelegge Israel.

Amidror påpeker at det til syvende og sist må være iranere selv som sørger for et regimeskifte.

Det har også USAs president Donald Trump antydet ved å oppfordre iranere om å gripe muligheten til å styrte prestestyret.

– En krig på engelsk

Tross noe ulikhet i kommunikasjonen om målet med krigen, så er det én ting det ikke er tvil om: Iran-krigen har vært en arena for USA og Israel å teste ut både nye våpen og strategier.

– Dette er en krig på engelsk, skal en representant for det israelske militæret ha sagt, ifølge The Times of Israel.

Utsagnet har fått mye oppmerksomhet.

Israel og USA har lenge hatt et tett forhold. Men i denne krigen har militæret, og særlig luftforsvaret, samarbeidet på en helt ny og sjelden måte.

– Alt blir koordinert, fra president Trump til statsminister Netanyahu, til pilotene som flyr flyene. Vi sitter sammen og bestemmer hva vi skal gjøre, sier eksgeneral Yaakov Amidror.

Ifølge han forholder Israel seg til tidsrammen for krigen som amerikanerne har gitt.

– Fire til seks uker. Det er det som er kunngjort.

Særlig konservative israelske medier og tankesmier fremhever det omfattende samarbeidet. Det fortelles om deling av etterretning, målutvelgelse og felles gjennomføring av operasjoner.

– For første gang i historien har Israel og USA nådd et punkt med fullt samarbeid i krig som ekte allierte, selv om ingen formell avtale binder dem sammen, skriver The Jerusalem Post i en analyse.

Brukte Iran-inspirerte droner

«Denne Iran-krigen ser ut til å i stor grad overgå noen andre amerikanske luftkriger i moderne historie,» skriver organisasjonen Airwars.

Den ikke-statlige organisasjonen er tilknyttet University of London og dokumenterer hvordan kriger foregår.

De anslår at Israel og USA de fire første dagene bombet rundt 1000 ulike mål i døgnet.

Selv hevdet israels militære på X å ha sluppet 5000 bomber over Iran gjennom krigens første fem dager.

1255 personer er drept i Iran, opplyste helseministeren til Al Jazeera.

Det har også blitt brukt flere nye våpen i krigen:

USAs nye, kraftige presisjonsmissil, Precision Strike Missile (PrSMs), ifølge U.S. Central Command på X. Missilets rekkevidde er over 500 kilometer.

Amerikanske «selvmordsdroner» av typen Lucas (Low-Cost Uncrewed Combat Attack System). Disse er inspirert av Irans egne Shahed-droner.

En ny type brannbombe på nesten 1000 kilo, benyttet av Israel. Bomben kan være laget for å ødelegge lagre med kjemiske eller biologiske våpen, ifølge eksperter som granskere fra nettstedet Bellingcat har snakket med.

Disse er ikke de eneste nye teknologiene som har blitt brukt i Iran.

Bomber med KI

For å identifisere de mange tusen målene som USA og Israel har bombet i Iran, har man tydd til kunstig intelligens (KI).

Helt konkret KI-systemet Claude, utviklet av selskapet Anthropic AI. Det har blitt kombinert med Pentagons eget system, Maven Smart System (MSS), utviklet av Palantir, som også baserer seg på KI.

Før krigen startet ble Claude og MSS sammen brukt til å velge og prioritere mål og finne koordinater, skriver The Washington Post.

Det har vært effektivt.

– Krigsstrategi som kan ta dager å planlegge, kan gjøres sekunder, sier Joseph Salomonsen, assisterende direktør ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, til NRK.

Men det har ikke vært problemfritt. Anthropic og Pentagon har vært uenige om reguleringen av teknologiene. Og rett før Iran-krigen startet, kunngjorde Trump forbud mot ytterligere bruk av Anthropic. Claude skal nå fases ut.

Andre stiller spørsmål ved hvor etisk det er å bruke KI på denne måten i krig.

– KI lager enda mer distanse og gjør mennesker til et slags objekt. Det kan føre til dehumanisering, sier Salomonsen.

Spørsmål om skole-angrep

Men han forteller at metoden, og ikke minst hurtigheten, kan gjøre ting mer uoversiktlig.

Mange spurte seg blant annet om jenteskolen som ble bombet på krigens første dag, var blant målene som ble valgt ut ved hjelp av KI.

175 personer ble drept i angrepet, ifølge Iran.

I nesten to uker har det vært uklart hvem som sto bak.

Onsdag konkluderte imidlertid en foreløpig gransking med at det trolig var et amerikansk angrep. Trolig var det menneskelig svikt, ikke KI, som hadde skylden, skriver The New York Times.

Konklusjonen ble lagt frem noen få dager etter publisering av en video som viste et angrep med et amerikansk Tomahawk-missil mot det militære anlegget som skolen var tilknyttet.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: