Israel vil innføre dødsstraff for palestinske fanger – møter saftig kritikk

– Disse lovendringene innebærer at den mest ekstreme og ugjenkallelige straffen blir forbeholdt palestinere og brukt som et våpen mot dem.

Det advarte menneskerettighetsgruppen Amnesty International i februar.

Men nå, omtrent én måned senere, er den omstridte loven i ferd med å passere sitt siste hinder i Israel.

Mandag hastebehandles den i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset, som betyr at lovforslaget kan være ferdigbehandlet allerede før påske.

Det vekker sterke reaksjoner i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia. Søndag kveld kom landenes utenriksministre med en felles uttalelse der de advarte Israel mot å innføre loven.

– Vi er særlig bekymret for lovforslagets diskriminerende karakter. Den risikerer å undergrave Israels forpliktelser til demokratiske prinsipper, het det i uttalelsen, ifølge AFP.

Også lederen for Europarådets menneskerettighetsorgan, Alain Berset, er kritisk:

– Europarådet er imot dødsstraff overalt og under alle omstendigheter, sier han.

Likevel har loven stor støtte innad i Israel, og den er ventet å bli vedtatt. Det opplyser den israelske menneskerettsorganisasjonen B'Tselem, som er svært kritisk.

– Israels dødsstrafflov institusjonaliserer og legaliserer statens mekanisme for å henrette palestinere, sier organisasjonen i en uttalelse.

Vil avskrekke

Det er ytre høyre-partiet Otzma Yehudit som står bak lovforslaget. I bresjen står Israels sikkerhetsminister og partiets leder Itamar Ben-Gvir.

– Dette er et historisk øyeblikk for rettferdighet for staten Israel. De som velger å drepe jøder bare fordi de er jøder, har én dom – døden.

Det sa han da loven fikk grønt lys av Knessets sikkerhetskomité tirsdag i forrige uke, skriver den israelske avisen The Times of Israel.

Ben-Gvir hevder loven har som formål å avskrekke mot «arabisk terrorisme».

Hans kritikere anklager han derimot for å prøve å dekke opp for manglende gjennomslag i regjering. De mener han nå prøver å vinne en politisk seier i forkant av valget i Israel til høsten.

Henrettelse innen 90 dager

Om loven trer i kraft, betyr det at de som blir dømt til døden, holdes fengselet i et eget fengselsanlegg der det er forbudt med besøk fra andre enn autorisert personell.

I tillegg skal juridiske konsultasjoner kun foregå gjennom videosamtaler, skriver The Guardian.

Henrettelser skal gjennomføres innen 90 dager fra dommen er satt.

Lovforslaget åpner for at domstoler kan idømme dødsstraff uten at påtalemyndigheten be rom det, og uten krav om enstemmighet. I stedet kreves det kun et simpelt flertall, ifølge AFP.

Militærdomstoler på den okkuperte Vestbredden vil også få myndighet til å idømme dødsstraff om loven blir vedtatt. Men det er bare palestinere som stilles for Israels militære domstoler, og 96 prosent av dem kjennes skyldig, ifølge B'Tselem.

Det åpnes også for at forsvarsministeren vil kunne komme med sin anbefaling til straff, ifølge nyhetsbyrået Anadolu.

For palestinere som lever under okkupasjon, vil loven eliminere muligheten for anke eller benådning, mens fanger som stilles for retten i Israel kan få straffen sin omgjort til livstid i fengsel.

Saftig kritikk

På papiret eksisterer dødsstraff i Israel for et lite antall forbrytelser, men ingen er henrettet i landet siden holocaust-dømte Adolf Eichmann i 1962, skriver NTB.

Selv om det nye lovforslaget har stor støtte i Israel, har det likevel kritikere. Knesset-medlem Gilad Kariv fra det venstreorienterte partiet Demokratene, som sitter i sikkerhetskomiteen, er en av motstanderne.

I en pressemelding tirsdag omtalte han lovforslaget som «ekstremt» og sa at lignende lover ikke finnes i noe annet demokratisk land.

Han sa at han mener lovforslaget har «alvorlige moralske mangler» og er «sikkerhetsmessig uforsvarlig», ifølge The Times of Israel.

Også FN-eksperter har tidligere oppfordret Israel til å trekke lovforslaget. De mener det strider med retten til liv, som beskytter mennesker mot vilkårlige inngrep fra staten.

– Ved å fjerne domstolenes og aktors skjønn, hindrer de en domstol fra å vurdere individuelle omstendigheter, inkluder formildende faktorer, og fra å gi en straff som er proporsjonal i forhold til forbrytelsen, het det i uttalelsen fra FNs høykommissær for menneskerettigheter i februar.

Siden oktober 2023 er minst 72.000 palestinere drept i israelske angrep på Gazastripen, og minst 1050 på Vestbredden. I samme periode har over 80 palestinske innsatte dødd i israelske fengsler, ifølge B'Tselem.

For tiden er nesten 9500 palestinere innesperret i israelske fengsler.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens siste podkast-episode: