Israel erobrer og okkuperer Gaza mens folket sulter

GJESTEKOMMENTAR: Israel erobrer og okkuperer Gaza mens folket sulter.

Sultkatastrofen er et faktum på Gazastripen. Foto: Hatem Khaled, Reuters/NTB

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier at Israel skal innlede en ny og intensiv offensiv i Gaza, og at innbyggerne skal drives sørover igjen. Ifølge statsministeren kommer israelske styrker ikke til å trekke seg tilbake igjen fra områdene de tar kontroll over.

Det han snakker om, er faktisk en okkupasjon. Offensiven vil innebære erobring av territorier og betyr en permanent israelsk tilstedeværelse i Gaza.

Dette kjenner verden til, men folk i Gaza sitter med en opplevelse av at ingen lenger bryr seg. De grusomme historiene som kommer hver dag, burde være nok til å få en slutt på krigen.

Folket sulter og tørster

Khaled Jouma sto i to timer og ventet på tur for å fylle en bøtte med vann, for å stille tørsten til barna sine. Krigen handler ikke bare om bombing, men også om sult.

I ukevis har det ikke vært tillatt å ta inn mat til Gaza. Grønnsaker og kjøtt er ikke å se noe sted. Khaled sa: – Vi mangler vann, vi mangler mat, vi mangler sikkerhet. Vi dør hver dag og verden har forlatt oss.

Den israelske hæren har ødelagt 62 brønner og vannkilder i Gaza, bare 19 er igjen. Lange køer venter på å fylle bøtter med vann, og det er like lange køer for å få tak i litt hermetikk. I bakgrunnen høres eksplosjoner som ødelegger flere og flere hus og etterlater døde – dette er hverdagen.

Jamila Huda er frivillig som jobber med å dele ut mat. Nå er hun tilbake i teltet sitt og venter på at lastebilene med mat skal komme. Hun sier: – På den andre siden av grensen venter tusenvis av lastebiler med mat, telt og gass på å få komme inn og gi folk det de trenger, men israelerne lar dem ikke slippe gjennom. Vi har mistet håpet, dette marerittet vil aldri ta slutt. Jeg kan ikke hjelpe, for det finnes ingenting å gi. Hva slags verden lever vi i?

Den amerikanske presidenten sa at han ikke vil tvinge noen til å forlate Gaza, men i virkeligheten ødelegger den israelske hæren både muligheten til å leve og håpet om å kunne gjøre det. Det som skjer, handler om langt mer enn hevn for 7. oktober, eller et press på Hamas for å frigi israelske gisler.

Folk i Gaza hører på radio, det eneste nyhetsmediet deres som virker, og får med seg at verden er opptatt av tollsatser, Iran og daglige nyheter om Donald Trump. Massakrene rundt dem nevnes knapt, eller handler om at enda en humanitær organisasjon ber israelerne gjøre noe med sultkatastrofen. Det finnes ingen reell vilje til å avslutte krigen.

Verden ser på døden

Kamel er lege i Khan Younis og har i 17 måneder sydd sammen sårede. Han sier: – Hver dag hører jeg skrikene fra de sårede, og jeg har ingen bedøvelse. Vi har 117.000 sårede pasienter i Gaza nå. Det er umenneskelig. Vi har ingen sykehus mer, ikke engang utstyr til å rense sår eller operere. De sårede må ut av Gaza umiddelbart for å få hjelp i Egypt, ellers vil de fleste av dem dø.

Midt i alt dette beordrer den israelske hæren igjen sivile til å flytte seg rundt i Gaza i sirkler – fra nord til sør, fra øst til vest, fra sone én til sone seksten. Folk pakker sammen teltet sitt, om de er så heldige å ha ett, og begynner å flytte på seg. Dilemmaet er så alvorlig at mange ikke engang vet at de må dra før området de er i, blir sprengt i fillebiter.

Mange ledere verden over ber om våpenhvile, og alle forhandlinger handler om det samme – en kort periode med våpenhvile. Men folk i Gaza krever at selve krigen tar slutt, ikke at de får et pusterom.

Til tross for at verdenspressen er utestengt, er dette en veldokumentert krig. Ingenting er hemmelig. Alt er tydelig. Likevel har ingenting endret seg på bakken – og befolkningen dør, enten av bomber, sult eller sykdom. Det er også dokumentert.

Det er ikke behov for politisk analyse eller å tenke utenfor boksen. Dette er enkelt: Massakrer og sult er hverdagen i Gaza. Uskyldige mennesker som verken deltok i det fryktelige terrorangrepet 7. oktober eller støttet det på noen måte, må betale prisen med sitt eget og sine barns liv.