Islands statsminister vil ta debatten Støre prøver å unngå: – En god tid til å få en avtale på bordet

Hun er sosialdemokrat, leder et EØS-land – og er ikke redd for å debattere EU. – Jeg ville svikte mitt ansvar dersom jeg ikke benyttet den muligheten jeg ser åpner seg.

– Polarisering vil alltid være en utfordring. Samtidig ville jeg svikte mitt ansvar dersom jeg ikke benyttet den muligheten jeg ser åpner seg, sier Islands statsminister Kristrún Frostadóttir til Aftenposten. Hun har lovet velgerne EU-avstemning i løpet av året. Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

– Du kan ikke frykte debatten, sier Islands statsminister Kristrún Frostadóttir til Aftenposten.

Regjeringen hun leder, har fått kallenavnet Valkyrie-regjeringenValkyrie-regjeringenÅrsaken er den er en trepartiregjering der alle partilederne er kvinner. Valkyrjer er i norrøn mytologi kvinnelige dødsvetter sendt av Odin for å velge ut de tapreste krigerne («kjósa val») fra slagmarken.. Nå er hun beredt til å gi seg i kast med det vi i Norge kjenner som en politisk slagmark: en folkeavstemning om EU.

– Polarisering vil alltid være en utfordring. Samtidig ville jeg svikte mitt ansvar dersom jeg ikke benyttet den muligheten jeg ser åpner seg – nemlig at dette er en god tid til å få en avtale på bordet, sier hun.

Støre sier nei til EU-debatt i Norge

Kontrasten er stor til Norge. EU-debatten ulmer i Ap. Men gang på gang har statsminister Jonas Gahr Støre avvist at han er interessert i en ny EU-debatt. EU-debatter er polariserende, argumenterer han. Støre vil heller sette alt inn på å styrke og utvide dagens EØS-baserte samarbeid med EU.

Frostadóttir bekrefter at også hun er bekymret for polarisering.

– Ja, jeg har problemer med dem som bevisst nører opp under konflikter, overdriver eller sprer falske nyheter. Hvem har vel ikke det? Men dersom folk velger å lytte til dem fremfor til deg, dersom du ikke klarer å formulere budskapet på en måte som når bedre frem enn andre, da må du gå i deg selv.

Onsdag denne uken besøkte Kristrún Frostadótti Norge og møtte sin sosialdemokratiske kollega Jonas Gahr Støre. Foto: Annika Byrde / NTB

Lar seg ikke stoppe av polarisering

Aftenposten treffer Frostadóttir i den nyoppussede residensen til Islands ambassadør til Norge.

Den islandske regjeringen har lovet en folkeavstemning om hvorvidt Island skal forhandle om medlemskap i EU – innen utgangen av året.

Frostadóttir har en plan for en anstendig og informert EU-debatt. Det handler om å få fakta på bordet, erkjenne at spørsmålet også handler om følelser, unngå skremselspropaganda og ta på alvor at særlig lavinntektsgrupper har reelle bekymringer.

– Vi må være sosialdemokrater. Folk må kunne stole på at dersom det finnes fordeler ved å gå inn i EU, så vil de komme fellesskapet til gode, ikke bare en liten gruppe.

– Derfor har jeg også hele tiden ment at vi først må levere på den nasjonale dagsordenen og gjenoppbygge tilliten før vi retter blikket mot Brussel.

Der er de nå, etter litt over ett år i regjering, konkluderer hun. Regjeringen har blant annet levert populære reformer på boligpolitikk og fiskekvoter, sier hun.

Tiden er inne for EU.

Går Island inn i EU, vil Norge bli stående igjen med fyrsteherredømmet Lichtenstein i EØS-fellesskapet. Det vil kunne gjøre avtalen mindre interessant for EU og svekke den norske forhandlingsposisjonen overfor EU.

Frostadóttir avviser at Island flykter fra EØS. Hun forsikrer at hun klarer å ha to tanker i hodet samtidig: Både å utforske fullverdig medlemskap og å sikre at EØS-avtalen forblir sterk og intakt.

– Det vil alltid være fordelaktig for oss at EØS står sterkt fremover.

Vil ikke inn i EU på grunn av Trump

I Norge er det den elleville geopolitiske situasjonen, med tollkrig og USAs sabelrasling overfor Grønland, som har fått mange til å etterlyse en ny EU-debatt.

Det er ikke beveggrunnen til Islands regjering, forteller Frostadóttir.

Den islandske sagaen om EU er annerledes enn vår. Landet har ikke gjennomført folkeavstemninger tidligere, slik vi har. Landet sonderte med EU om medlemskap i 2009, men samtalene stoppet opp i 2015. Det ble sendt et brev, men Island trakk aldri formelt søknaden sin tilbake.

– Spørsmålet har hengt over oss i lang tid.

Frostadóttir tegner et bilde av et Island som med brukket rygg henvendte seg til EU i kjølvannet av finanskrisen. Politisk, identitetsmessig, ja, på nær sagt alle vis var Island i en «ukomfortabelt fase», forteller hun.

– Jeg mener oppriktig at vi nå står i en sterk posisjon historisk – både i lys av det som skjer i EU og i andre deler av verden, men også fordi økonomien vår er sterk. Vi har styrket vår egen identitet. Island er kommet på fote igjen. Dette er et godt tidspunkt for å undersøke hva vi kan få.

Folkeavstemningen vil bare handle om hvorvidt landet skal gjenoppta forhandlingene med EU. Når en avtale ligger på bordet, vil det islandske folket igjen få si sitt i en ny folkeavstemning.

Er du usikker må du gjerne stemme ja i den første folkeavstemningen, se hva Island får i forhandlingene med EU, og så stemme nei om du ikke er overbevist, forklarer hun.

– Dersom folk er usikre, trenger de ikke å frykte at vi gå videre før en endelig avtale foreligger.

– Dette er et godt tidspunkt for å undersøke hva vi kan få, sier Islands statsminister som ønsker å gjenoppta forhandlingene med EU om fullverdig medlemskap. Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

– Har enorm tillit til eget folk

Hun er ikke bekymret for å ta debatten uten et etablert ja-flertall i ryggen.

– En betydelig del av befolkningen har ikke gjort seg opp en klar mening. Jeg tror derfor at stemningen kan endre seg når den reelle debatten først starter. Om det vil slå ut i mer positiv eller mer negativ retning, er ærlig talt vanskelig å si.

Hun forsikrer at uansett hva det islandske befolkningen lander på, vil det være det riktige.

– Jeg har tiltro til det islandske folket. De er smarte og sannferdige.

– Men målet ditt er medlemskap? Du er for EU?

– Det er jeg. Jeg mener vi har mye å vinne på det. Samtidig er jeg fullt klar over at Island ikke er Fastlands-Europa. Vi har særlige forutsetninger som må tas hensyn til.

For Island vil det f.eks. være viktig få avklart kontroll over fiskefeltene og fiskeindustrien. Men først, sier hun, må islenderne avklare om de ønsker å undersøke mulighetene med EU.

– Dersom vi får fremforhandlet en avtale som er god for det islandske folk og for islandsk økonomi, vil jeg anbefale å si ja til den.