Iransk opprustning før atomforhandlinger: – Vil demonstrere makt

Irans revolusjonsgarde iverksatte mandag militære øvelser i Hormuzstredet.

Det iranske forsvaret beskriver øvelsen som et «resolutt og omfattende svar på fiendtlige operasjoner i det maritime området» i et innlegg på Telegram.

Øvelsene var under oppsyn av Revolusjonsgardens øverstkommanderende, general Mohammad Pakpour, ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Tasnim.

Irans øvelser kommer etter uker med militære trusler fra USAs president Donald Trump.

USAs president har bygget opp det han kaller en «armada» av militære kapasiteter i Arabiahavet.

Forrige uke satte også USS Gerald R. Ford – verdens største hangarskip – kursen mot Midtøsten, der USS Abraham Lincoln allerede er utstasjonert, sammen med flere missiljagere.

– Vi trenger det om vi ikke får til en avtale, sa Trump forrige uke.

Strid om missiler og militser

Forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, oppfatter de iranske øvelsene som en form for avskrekking.

– Det er et forsøk på å demonstrere makt. Så får vi se hvor mye amerikanerne bryr seg om det, sier Ulriksen til NRK.

– Faren er at ingen parter ønsker å tape ansikt. Når begge parter trapper opp på den måten er det vanskeligere å trappe ned igjen.

Både Trump og Det iranske forsvaret bruker sosiale medier til å demonstrere militær styrke.

Skjermbilde: Truth soscial/Telegram

Mens spenningene øker forbereder diplomater seg til forhandlinger om Irans atomprogram.

Tirsdag møtes høynivådelegasjoner fra begge land i Genève til andre runde av forhandlinger.

I første runde representerte USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner USA i indirekte samtaler med Iran, med Oman som vertsland.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi ankom den sveitsiske byen mandag med forhåpninger om å få til en «rettferdig og likeverdig» avtale, skrev han på X.

– Det som ikke er på bordet: Underkastelse for trusler, tilføyde han.

USAs utenriksminister Marco Rubio sa tidligere i februar at samtalene med Iran bør adressere rekkevidden av Irans ballistiske missiler og støtte til militære grupper i regionen, i tillegg til Irans atomprogram.

Iran på sin side krever at samtalene kun skal dreie seg om atomspørsmålet, mot lettelser i de amerikanske sanksjonene mot Iran.

– Vår forståelse er at de må komme til konklusjonen om at hvis du ønsker en avtale må du fokusere på atomsaken, sa Irans viseutenriksminister Majid Takht-Ravanchi til BBC søndag.

Trump skal vurdere militærangrep

Tirsdagens forhandlinger i Genève er det siste av flere forsøk på å få til en avtale om nedrustning av Irans atomprogram etter at Trump i 2018 trakk seg ut av atomavtalen med Iran.

Sist sommer ble forhandlingene brutt da Israel innledet et bombeangrep mot Iran, som i ettertid fikk navnet 12-dagerskrigen.

USA gjennomførte senere samme måned et kraftig bombeangrep mot tre av Irans atomanlegg – en operasjon de døpte «Midnight Hammer».

Dersom atomforhandlingene kollapser, kan en militær operasjon mot Iran igjen bli aktuelt.

Det skriver blant annet New York Times, som siterer anonyme tjenestepersoner.

Alternativene skal være angrep mot Irans atomanlegg eller angrep mot spesifikke militære mål.

Ifølge tjenestepersoner Reuters har snakket med, forbereder USA seg på mer omfattende operasjoner, som også kan rette seg mot statlig infrastruktur.

Forelagt disse opplysningene svarte Det hvite hus' pressetalsperson Anna Kelly at president Trump har «alle alternativer tilgjengelig hva angår Iran».

– Han lytter til et bredt spekter av perspektiver i enhver sak, men tar den endelige beslutningen basert på hva som er best for landet vårt og den nasjonale sikkerheten, fortsatte hun.

Pentagon har ikke kommentert opplysningene.

– Forhandler med en pistol mot hodet

Uten en diplomatisk løsning vil det være mer overraskende om USA ikke gjennomfører en militær operasjon mot Iran, mener dosent i Midtøsten-studier ved UiO, Dag Henrik Tuastad.

– Hvis forhandlingene kollapser vil det være underlig om man ikke får en form for angrep i det minste på Irans atomprogram, sier Tuastad til NRK.

– Men det er òg signalisert at dette er forhandlinger som kan ta tid, tilføyer han.

Samtidig er det sterke økonomiske interesser i regionen som vil unngå eskalering, blant annet Kina som har gode forbindelser til Iran.

Hvert år passerer rundt 30.000 skip Hormuzstredet, som er en livsnerve for verdenshandelen og oljetrafikken.

– Iran har stor kapasitet til å minelegge og stenge hele Hormuzstredet. Det vil få katastrofal økonomisk betydning, sier Ståle Ulriksen.

Tuastad sier det er vanskelig å tyde de ulike signalene fra USA.

På den ene siden har Trump-administrasjonen den siste tiden tonet ned retorikken om regimeendring i Iran.

Han har også betegnet Iran-samtalene som positive.

– Men Iran forhandler med en pistol mot hodet, sier Tuastad.

Han legger til at Trump og hans team vil legge stor vekt på å få landet en avtale før valgkampen til høstens mellomvalg begynner, noe som legger ytterligere press på forhandlingene.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: