Iran-krigen er i tråd med folkeretten

Hvorvidt USA og Israels militære operasjon i Iran er i tråd med folkeretten er omstridt.

Den norske regjeringen er av den bestemte oppfatning at den ikke er det, mens de fleste vestlige regjeringer uttrykker seg mer nyansert.

Hva er det den norske regjering har sett av juridisk klarhet, som de andre landene vi ønsker å sammenligne oss med ikke har sett? Det kommer ikke klart frem i den begrunnelsen, eller snarere mangelfulle begrunnelsen, som den norske regjeringen har oppgitt for sitt standpunkt.

Israel har i sin begrunnelse for den militære operasjonen vist til at Iran utgjør en akutt trussel mot statens eksistens og at operasjonen derfor må ses på som et «pre-emptive strike», eller det som på norsk refereres til som «forkjøpsangrep» eller «avvergende angrep».

I sin åtte minutters begrunnelse for den militære operasjonen i Iran viser Trump til en rekke momenter som har relevans ved avgjørelse av operasjonens folkerettslige stilling. Alt dette unnlater den norske regjeringen å nevne, mens andre vestlige land viser til dem når de uttaler seg.

I henhold til folkeretten har en stat rett til å forsvare seg dersom den blir angrepet.

Denne retten er også kodifisert i FN-paktens artikkel 51. Selvforsvarsretten utløses typisk når et land blir angrepet av et annen land, slik vi så da Russland invaderte Ukraina i februar 2022.

Men det er like klart at en stat ikke trenger å vente til nabostatens tanks ruller over grensen. Dersom angrepet er nært forestående, eller «imminent» som det heter på engelsk, så kan den truede staten foreta et forkjøpsangrep på den truende statens territorium for å avverge eller begrense angrepet.

Forkjøpsangrep kan imidlertid ikke begrenses til det tilfellet at en stat blir angrepet i tradisjonell forstand, det vil si rett før en stats militærmakt ruller inn over nabostatens territorium. Med dagens militærteknologi er det mer sannsynlig at et angrep starter med fly, rakett eller drone enn en tradisjonell bakkeinvasjon.

Det er lett å observere en forflytning og oppbygging av en militærstyrke på grensen. Slik var det før Russlands invasjon i Ukraina. Da kunne man vurdere når angrepet var nært forestående. Det er mye vanskeligere å forutse et rakettangrep og i det hele tatt forsvare seg mot det, gitt den hastighet et slikt angrep skjer med.

Dette tilsier en utvidelse av forsvarsretten til også å gjelde det som gjerne omtales som «preventivt selvforsvar», siden det er umulig å fastslå at et rakettangrep er nært forestående og dessuten at utøvelse av forsvarsretten da vil være forgjeves.

Samtidig er det klart at en rett til preventivt selvforsvar kan misbrukes – og har vært misbrukt. Det er derfor viktig at det oppstilles klare rammer for når preventivt selvforsvar kan brukes.

Det er det Trump gjør i sin begrunnelse for den militære operasjonen, og det er dette andre vestlige ledere har in mente når de uttaler seg om hvorvidt Iran-operasjonen er lovlig eller ikke.

I sin tale viser Trump til at Iran de siste nesten 50 årene har hatt et styre som har uttrykt et klart ønske om å utslette både USA (Store satan) og Israel (Lille satan) fra kartet.

Det iranske regimet har vært hovedsponsor for terrorgrupper verden rundt og står bak hundretalls, mulig tusentalls angrep på vestlige mål, særlig amerikanske og israelske.

Dette terror-regimet har over lang tid hatt et atomvåpen-program som vestlige land ved forhandlinger og avtaler har prøvd å stoppe, uten særlig hell.

Regimet har også en stor produksjonskapasitet for ballistiske missiler, noen med rekkevidde til Balkan.

I tillegg viser det islamske prestestyret sin hensynsløse ondskap gjennom massiv undertrykking av egen befolkning og har i perioder henrettet og massakrert dem i stort antall, ikke minst nå nylig.

Hver enkelt av disse grunnene er relevante i vurderingen av hvorvidt den militære operasjonen i Iran er lovlig eller ikke. Og setter man dem sammen, så er det ikke tvil om at man kan bygge et juridisk holdbart argument for at Iran-operasjonen er folkerettslig lovlig.

Dette gjelder i alle fall for staten Israel, som har all grunn til å ta truslene om utslettelse alvorlig. Gitt at landet ligger innenfor rekkevidden av de fleste iranproduserte missilene, så er det klart at denne trusselen også er nært forestående.

Alt dette velger altså den norske regjeringen å neglisjere når den bombastisk slår fast at operasjonen er i strid med folkeretten.

For de fleste fremstår nok dette synet i beste fall som utslag av et ureflektert og enfoldig syn på folkeretten. I verste fall kan det se partisk ut. Jeg imøtekommer Utenriksdepartementets folkerettslige redegjørelse for regjeringens syn.