1 day ago
8
Lørdag hadde Iran og USA innledende samtaler om Teherans atomprogram.
Begge parter omtaler samtalene som konstruktive, og neste møte blir 19. april, melder NTB.
Atomsamtalene mellom Iran og USA neste helg forblir indirekte med omansk mekling, ifølge Irans utenriksdepartement.
– Nærmere nå
Spenningsnivået mellom USA og Iran har vært svært høyt i tiår.
I mars konkluderte amerikansk etterretning med at Iran ikke har et atomvåpenprogram, eller har fattet en beslutning om å utvikle slike våpen.
Den siste tiden har Irans innflytelse i regionen vært under kraftig press.
Israel har hatt offensiver mot Hamas i Gaza og Hizbollah i Libanon, begge er allierte av Iran.
Ifølge den såkalte Begin-doktrinen skal Israel eliminere fremvoksende atomtrusler.
– Iran har egentlig lenge vært ganske nær ved å utvikle en atombombe, sier sjefforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til TV 2.
– De er nærmere nå enn da den forrige atomavtalen ble fremforhandlet, legger han til.
– Viktig endring
Eksperten på Irans atomprogram sier at det har skjedd en viktig endring siden avtalen i 2015.
– Fra en beslutning tas om å utvikle kjernevåpen i dag, er det ikke urananrikningen som er flaskehalsen, men alle komponentene Iran trenger til et kjernevåpen, sier Kippe.
– Betyr det at dersom Iran bestemmer seg, kan de utvikle atomvåpen raskt?
– Ja, det har de kunnet en stund. Men nå får verdenssamfunnet vesentlig kortere varsel gjennom de internasjonale inspektørene som er på bakken i Iran. Det har de vært i årevis, vær klar over det, fortsetter FFI-forskeren.
Kippe understreker at dersom Iran tar en beslutning om å utvikle kjernevåpen, og varselet kommer via inspektørene fra det internasjonale atomenergibyrået IAEA, har verden ganske kort tid til å reagere.
– Og så vet vi ikke hvor lang tid Iran trenger til å frembringe komponentene som ikke er kjernefysiske. For det er ingen inspeksjoner av de ikke-kjernefysiske komponentene som Iran måtte trenge til et våpen, sier FFI-forskeren.
– Mange begrensninger
Kippe sier at atomavtalen som USA trakk seg fra i 2018, hadde mange begrensninger for anrikningskapasitet og beholdninger av anriket uran.
I 2002–2003 ble omfanget av Irans hemmelige uran-anrikningsprogram kjent. De hadde også forsket på teknikker for å fremstille implosjonskjernevåpen av uran, forteller han.
– Iran har i veldig mange år hatt et kjernefysisk flerbruksprogram. De har hatt visse fredelige kjernefysiske formål med programmet, men de har også hatt en militær del av det, som Revolusjonsgarden har drevet.
Den militære delen av Irans atomprogram har gått ut på å utforske teknikkene de trenger for å bruke uranet til å lage våpen, forklarer FFI-forskeren.
– De har aldri tatt en beslutning om å utvikle kjernevåpen, men de har utforsket den tekniske muligheten for å kunne utvikle våpen på et senere tidspunkt, sier Kippe.
Han sier at mesteparten av dokumentasjonen som finnes om den militære delen av Irans atomprogram, stammer fra 2003 og tidligere.
– Mye høyere beredskap
– På den tiden var det Shahab 3-missilet, med teknologi som har opphav i Sovjetunionen, men har blitt delt av Nord-Korea til Iran.
– Det var et missil som kunne klare å frakte et uranimplosjonsstridshode av den typen Iran forsket på, til for eksempel Israel. Det var over 20 år siden, sier forskeren.
– I mellomtiden har Iran utviklet mange varianter av Shahab-3. De har også fått mer avanserte missiler med fastdrivstoff i stedet for flytende, forklarer han.
– Disse missilene har kortere klargjøringstid, mye høyere beredskap og er mye mer robuste for å slepes rundt i felt og avfyres.
– Hvilke utfordringer utgjør dette for verdenssamfunnet?
– Helt siden omfanget av dette hemmelige urananrikningsprogrammet ble kjent i 2002-2003, har det vært fryktet at Iran på et tidspunkt ta en beslutning om å trekke seg fra ikkespredningsavtalen.
– Iran har aldri sagt offisielt at de skal trekke seg, men de har den senere tid truet med å gjøre det dersom presset blir for stort fra andre makter.
Eksperten på Irans atomprogram sier at det er en frykt for at provokasjoner og konflikter som de måtte ha med andre stater vil gjøre at Iran vil trekke seg fra ikkespredningsavtalen, hive ut internasjonale inspektører og militarisere atomprogrammet.
– Så blir spørsmålet: Hvilket påskudd trenger Iran? Hvilken provokasjon eller trussel er stor nok til at Iran skal ta den beslutningen. Det er det ingen som vet. Kanskje ikke Iran heller vet det selv, sier sjefforsker Halvor Kippe ved FFI.
Har truet Iran med bombing
I mars klaget Iran USAs president Donald Trump inn for FNs sikkerhetsråd for det de mener er brudd på folkeretten gjennom «hensynsløse og krigerske» uttalelser.
Trump har truet Iran med bombing og toll dersom ikke myndighetene i USA og Iran blir enige om Irans atomprogram.
Iran vil ikke ha noe annet valg enn å skaffe seg et atomvåpen hvis landet blir angrepet av USA eller dets allierte, har en rådgiver for landets øverste leder advart.
Iran har alltid insistert på at atomprogrammet deres kun har sivile formål.
(NTB)
English (US)