Intern dragkamp om domstoler i regjeringen. Nå ligger hun an til å vinne.

Dette skal legges frem i det reviderte statsbudsjettet neste uke, får Aftenposten opplyst.

Justisminister Emilie Enger Mehl har personlig deltatt i forhandlingene om domstolsreformen med Ap, får Aftenposten opplyst. Her er hun fotografert i forbindelse med en pressekonferanse om utlevering av terrorsiktede Arfan Bhatti fra Pakistan til Norge. Foto: Heiko Junge / NTB

Den startet som en relativt enkel sak for Støre-regjeringen.

Både Ap og Sp var kraftig imot domstolsreformen domstolsreformen Reform for domstolsstrukturen i Norge, der antall tingretter blant annet skulle reduseres afra 60 til 23. Solberg-regjeringen innførte i sin tid. De gikk derfor i fellesskap inn for å reversere den da de dannet regjering i 2021.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) lovte å skrote den raskt.

Men det skjedde ikke. Et forslag om å reversere ble sendt på høring, men saken har stått stille i regjeringen siden høringsfristen gikk ut i april 2022.

Én av grunnene til det er at Aps iver etter å gjenopprette den gamle domstolsstrukturen har stilnet, slik Aftenposten meldte i fjor sommer.

Men nå skjer det altså noe.

Skal gjenopprette gamle tingretter

Justisdepartementet vil ikke si noe til Aftenposten om fremdrift for reversering av domstolsreformen.

– Vi har fått et spørsmål fra Stortinget om dette, og vi må svare Stortinget før vi svarer media, skriver kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand i en e-post.

Men flere kilder forteller til Aftenposten at Ap og Sp har vært i forhandlinger om å gjenopprette tidligere tingretter i distriktene. Partiene skal nå være enige om at 5 gamle tingretter gjenopprettes. Det vil være en økning på 22 prosent fra dagens 23 tingretter.

Dette var status etter et forhandlingsmøte mandag denne uken. Aftenposten er ikke kjent med om forhandlingene er endelig avsluttet.

Reverseringen vil, etter planen, være en del av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, som legges frem tirsdag 14. mai.

Etter det Aftenposten får opplyst, ville Sp gjenopprette flere og Ap langt færre enn det partiene nå skal ha gått inn for.

Samtidig skal Domstoladministrasjonen (DA) få mer penger. Politiet ligger dessuten an til å få en sum på 200 til 300 millioner kroner til å bekjempe gjengkriminalitet, får Aftenposten opplyst.

Justisminister Mehl har personlig deltatt i forhandlingene, etter det Aftenposten kjenner til.

I Ap er man opptatt av at fem er et relativt beskjedent antall – sammenlignet med de 37 tingrettene som måtte gjenopprettes for en full reversering.

I deler av Ap er det likevel sterk misnøye med at dette skjer nå.

Faglig motstand mot reversering

Regjeringens lovede reversering av domstolsreformen er blitt møtt med stor faglig motstand.

Sorenskriverne fra de 23 nye tingrettene har samstemt bedt regjeringen beholde reformen. Også tidligere barneombud Inga Bejer Engh har advart mot reversering.

Domstoladministrasjonen har tidligere gitt utrykk for at regjeringens reverseringsplaner vil bli svært kostbare. De har i oppgave å sikre at den dømmende virksomheten i landet skjer i nødvendig avstand til regjeringen. Bildet viser administrasjonens kontorer i Trondheim. Foto: Domstol.no

I tillegg har Domstoladministrasjonen (DA) i 2021 anslått at en reversering vil kunne koste over 75 millioner kroner og samtidig øke de årlige utgiftene med 37 millioner kroner.

Domstoladministrasjonen (DA) har hele veien vært motstander av å reversere reformen.

I fjor vedtok Arbeiderpartiets landsmøte ny politikk for organiseringen av domstolene. Her heter det at blant annet at Ap vil legge følgende hensyn til grunn for «eventuelle endringer i domstolsstruktur»:

• Enkeltmenneskets rettssikkerhet
• Faglig sterke miljøer
• Rask og effektiv saksbehandling

– Hvis man skal etablere nye, mindre domstoler vil det føre til tregere saksbehandlingstid, betydelig mer kostbar drift og det vil svekke fagmiljøene, sa Domstoladministrasjonen direktør Sven Marius Urke til Aftenposten i fjor.