Språkrådet har kåret «tekoligark» til årets nyord i 2025.
Dette fikk noen av VGs journalister til å stusse: Er det egentlig et norsk ord? Og har vi noen gang brukt det?
VG slår på tråden til Gisle Andersen for å høre. Han forsker ved Norges handelshøyskole (NHH) og har sammen med Språkrådet stått bak kåringen.
– Hvorfor ble tekoligark årets nyord?
– Det er et mye brukt ord som har blitt skrevet mye om på tvers av ulike aviser og medier. Det er veldig aktuelt, svarer Andersen.
Professor ved Norges Handelshøyskole
Han mener det møter Språkrådets kriterier:
- Fungerer godt på norsk
- Høy aktualitet
- Betegner året som har gått
– Hvor mye er det egentlig brukt?
Andersen slår opp i dataprogrammet som de bruker for å gjøre kalkuleringer og finne nye ord.
– Ja, tekoligarker, det er ikke fryktelig mye brukt, altså, innrømmer han.
Etter en titt i databanken, konkluderer han:
– Det er snakk om et hundretalls.
Noen kjappe søk i analysetjenesten Retriever viser seks treff på «tekoligark», 30 treff på «tek-oligark» og fem treff på «tech-oligark» det siste året.
Språkrådets direktør Åse Wetås sier seg enig i at ordet ikke er så mye brukt, men at dette ikke er kriterium for å bli årets nyord.
– Det var tekoligark som vi slutt falt ned på ga den beste beskrivelsen av det som har vært viktig i det offentlige ordskiftet, sier hun.
Direktør i Språkrådet
– Trussel
Aktualiteten til ordet derimot, er det ingen som tviler på.
Da Donald Trump ble innsatt som president i januar 2025, var det gjestene som fikk mye av oppmerksomheten.
Blant tidligere presidenter og influencere satt noen av nettopp tekoligarkene og USAs rikeste: Amazon-grunnlegger Jeff Bezos, Metas-sjefen Mark Zuckerberg, Apples Tim Cook og Googles sjef Sundar Pichai.
Og Elon Musk fikk like etterpå en sentral rolle i Trumps stab.
Dette er også noe av begrunnelsen til Språkrådet for akkurat hvorfor tekoligark ble årets nyord:
– Etter innsettelsen av Trump ble det veldig tydelig for alle hvilke nære forbindelser det er mellom næringslivsleder og presidenten. Og det utgjør en ganske stor trussel, sier Andersen.
Dette er snakk om store selskaper som eies og kontrolleres av få personer.
– Men er dette egentlig et norsk ord?
– Sammensetningen av tek og oligark er det nok sikkert noen som anses som et slags lån fra engelsk. Men det er ikke til hinder for at vi tar det med i kåringen, for dette er likevel et ganske godt fungerende ord på norsk, forklarer han.
På Språkrådet sine egne sider står det at «direkte lån fra andre språk når sjelden opp i konkurransen».
– Ja, direkte lån, men dette er et indirekte lån. Et oversettingslån. Det er den måten det skrives på norsk, så det bør man egentlig anse som et norsk ord, svarer Andersen.
Språkrådets direktør sier at ordene tek og oligark har etablert seg godt i det norske språket.
– Tek er i ferd med å lande som substantiv i ordbøkene våre, sier Wetås
Mer innholdet, enn selve ordet
Så da har vi fått det avklart at ordet er helnorsk og det har blitt brukt i alle fall litt i norske medier.
– Hvordan har dette ordet preget Norge?
– Tekoligarkene utgjør en ganske stor trussel. Hvis du ser på den makten som disse har, så vil de i prinsippet kunne gjøre hva de vil med dataene våre.
Språkrådets tidligere kåringer
- Årets ord 2024: beredskapsvenn
- Årets ord 2023: ki-generert
- Årets ord 2022: krympflasjon
- Årets ord 2021: sportsvaske
- Årets ord 2020: koronaen
- Årets ord 2019: klimabrøl
- Årets ord 2018: skjebnelandsmøte
- Årets ord 2017: falske nyheter
- Årets ord 2016: hverdagsintegrering
- Årets ord 2015: det grønne skiftet
- Årets ord 2014: fremmedkriger
- Årets ord 2013: sakte-tv
- Årets ord 2012: å nave (naving)
- Årets ord 2011: rosetog
- Årets ord 2010: askefast
- Årets ord 2009: svineinfluensa
- Årets ord 2008: finanskrise
En tett relasjon mellom tekoligarken og presidenten kan være en stor risiko, sier Andersen.
– Presidenten er jo notorisk uberegnelig, så du kan aldri vite hva slags trussel dette egentlig innebærer. Det er helt klart en risiko.
Professoren sier at vi ikke har tatt innover oss hvor sårbare vi er når det gjelder datasikkerhet og at dette har vært tydelig det siste året.
Innholdet og betydningen er nok viktigere enn selve ordet, understreker Andersen.
Mange kandidater
På listen over kandidater til årets nyord sto blant annet stoltenback, kjøttkakeindeks, norgespris og tuttifruttisamarbeidet. Noen av de hadde kanskje mer underholdningsverdi.
Og flere har også blitt mer brukt.
– Kjøttkakeindeks er et artig ord. Spesielt hvis vi ser språklig på det, så det en usannsynlig sammenheng, sier Andersen.
Et annet ord på listen som også har noe internasjonalt opphav er tuttifruttisamarbeidet.
Da valgresultatet ble klart, var det tydelig at Arbeiderpartiet var avhengig av å samarbeide med mange parti til venstre. Det ble av flere kalt et tuttifruttisamarbeid.
Det nådde ikke helt opp til de øvrige språkmaktene.
– Det var egentlig litt forutsigbart. Det er litt artig at man har brukt den italienske frasen i et norsk ord.
Men ikke er det veldig betegnende, sier Andersen.
– Tuttifrutti gir en assosiasjon til at det er snakk om massevis, men det er snakk om fem partier mot det som tidligere kanskje har vært snakk om fire.
Han legger også til:
– Det er jo også snakk om to farger, mens det er jo mer variabilitet i fargene på høyresiden i norsk politikk.
Språkrådets direktør sier seg godt fornøyd med årets nyord:
– Verden endrer seg, så vi trenger nye ord. Det viser at språket vårt er livskraftig og levende.
VG har undersøkt Nasjonalbibliotekets historiske aviskorpus, uten å finne treff på årets ord. Men ordet «oligark» har vokst stort de siste årene:

18 hours ago
4











English (US)