Ingen vet hvor fangene herfra har blitt av

Da Mehraveh Khandan hørte at Israel skulle bombe Teheran, var hennes første tanke:

Hva med pappa?

Hennes far, Reza Khandan, sitter fengslet for sin motstandskamp.

I desember 2024 ble han dømt til fire års fengsel, for å ha laget pins mot obligatorisk hijab.

I en video på sosiale medier, gråter datteren Mehraveh og spør hvordan faren kan evakuere når han er låst inne på en celle.

Et par dager senere bombet Israel fengslet hennes far sitter i.

Bombene treffer Evin. På innsiden er skadene fatale, hevder iranske myndigheter.

Nå hersker det tvil om hvor fangene er.

Den kjente kvinneforkjemperen Narges Mohammadi, som fikk Nobels fredspris i 2023 har også vært holdt i dette fengslet i mange år.

Mohammadi har tidvis permisjon fra fengselet på grunn av medisinske årsaker, helsen er svært dårlig, og var ikke i Evin-fengselet da det ble bombet.

Hun befinner seg fremdeles i Tehran og fikk ut meldinger om de israelske angrepene på sosiale medier før internett ble tatt ned av regimet.

– En gavepakke til det iranske regimet

Ektemannen Taghi Rahmani, som bor i Paris sammen med parets to barn, sier til NRK at Israels angrep har gjort det mye vanskeligere for politiske aktivister og fanger i Iran.

Fengslet som har blitt laget for rundt 300 personer, huser tusenvis av fanger.

I Evin sitter det mange journalister, aktivister, akademikere og utenlandske borgere som myndighetene i Iran mener er en trussel mot landets sikkerhet.

Evin-fengslet kalles derfor på folkemunne Evin-universitetet.

Fengslet er beryktet for bruk av tortur, utholdelige forhold og seksuell misbruk.

Etter de voldsomme «kvinne-liv-frihet-protestene» i 2022, ble mange arrestert og sendt dit.

I september 2022 ble kurdiske Mahsa Jina Amini arrestert av det beryktede moralpolitiet i Iran. Hun fulgte ikke de strenge klesreglene, ifølge politiet.

I politiets varetekt kollapset 22-åringen. På sykehuset endte hun i koma – før hun døde.

Regimekritikere sier hun ble drept av politiet, mens myndighetene avviser drapsanklagene.

Flere dømt for spionasje

Den svensk-iranske akademikeren Ahmadreza Djalali har vært fengslet siden 2016.

Legen og forskeren på katastrofemedisin ved Karolinska Institutet ble arrestert under en forelesningsserie i sitt opprinnelig hjemland.

Hans kone, og deres to barn har de siste siste ni årene forsøkt å få Djalali løslatt.

Iran har dømt Djalali til døden, for spionasje for Israel. Anklager han og hans familie har avvist, og rettssaken ble sterkt kritisert av Amnesty International, FN og EU.

Fangene er fordrevet

Videoer som har blitt filmet i skjul viser at representanter for regimet har fraktet fanger i busser fra Evin, til andre fengsler i Tehran-området. Ingen vet hvor mange det gjelder.

Taghi Rahmani mener at fangene nå lever under enda verre forhold.

Han frykter også for livene deres, siden man ikke vet hvor alle befinner seg.

– Dette har ført til at fangene er fordrevet, og nå vet ikke familiene deres hvor de er en gang, sier Rahmani.

Djalali er blant dem som er flyttet til ukjent sted. Ektefellen Vida Mehrannia forteller til nyhetsbyrået AFP at ektemannen fikk ringe henne. Han fortalte da at han skulle bli flyttet.

Djalali har i likhet med Narges Mohammadi fått store helseproblemer under oppholdet i det beryktede fengselet.

Reza Khandan skrev sammen andre politiske fanger et brev til myndighetene og ba om løslatelse.

Iran strammer grepet

Iran har begynt å stramme grepet om befolkningen enda hardere etter de 12 dagene med krig mot Israel.

Landet har satt inn paramilitære styrker som patruljerer om nettene.

Over 700 mennesker har blitt arrestert den sist uken og seks skal ha blitt henrettet.

Iran anklager dem for å ha vært spioner for Israel, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Kjente skikkelser fra «kvinne-liv-frihet-bevegelsen» skal også være pågrepet sammen med forfattere, kunstnere og andre intellektuelle. Det samme med familiene til aktivister som ble drept under de store protestene i 2022.

Iranske journalister, også de som arbeider fra utlandet, skal være under sterkt press og familiemedlemmer brukes som pressmiddel, rapporterer BBC.

Sjefen for domstolene i Iran sa denne uken at det ikke er tid for lange rettsprosesser nå, ifølge iranske statlige medier.

Mange frykter derfor for at regimekritikere og aktivister blir dømt til døden de neste dagene og ukene.

Svensk-iranske Ahmadreza Djalali pekes på som ekstra utsatt sammen med andre som er dømt for spionasje for Israel.

Det er en utbredt frykt for at regimets undertrykkelse nå vil øke.

Taghi Rahmani håper at verden ikke glemmer å legge press på myndighetene i Iran.

– Sett fokus på vanlige mennesker i Iran og på politiske fanger, sånn at regimet ikke gjør verre ting mot sin befolkning, sier han.

Følg utviklingen i NRKs nyhetssenter:

Interessert i mer utenriksstoff? Hør den siste podkasten fra Utenriksredaksjonen: