– Ingen skal måtte leve i stillhet

3 hours ago 4

Da Isak var fire år, mistet han språket. Nå har han lært seg å kommunisere ved hjelp av en ny stavemetode som gir håp, men som også møter skepsis.

Mandag 5. mai kl. 12:14

VG fortalte søndag historien til Isak Wisth Torgersen (11), som har levd uten språk i syv år.

Årsaken er en sjelden diagnose på autismespekteret som gjør at barn som har utviklet seg normalt, mister ferdigheter de har lært – som språk og motorikk.

Nå har han lært seg å kommunisere ved hjelp av en stavemetode kalt Spelling to Communicate (S2C).

På spørsmål fra VG om er viktig for ham å si til VGs lesere, staver ham frem svaret:

– Jeg synes det viktigste er at ingen skal måtte leve i stillhet.

Også Edward Lorentzen (12) har lært seg stavemetoden.

Da VG spør om hva det betyr for ham, svarer han:

– Det har endret livet mitt fullstendig. Nå kan jeg si hva som helst og rope om det til de som ikke tror jeg er smart.

Stave-metoden skaper både begeistring og bekymring i fagmiljøene.

Styreleder i Autismeforeningen; Ruth Gravdal, sier historien om Isak og Edward gjør inntrykk:

– Vi synes det er fantastisk når mennesker på autismespekteret finner måter å uttrykke seg på. Muligheten til å dele egne tanker og følelser er fundamentalt for personlig utvikling og inkludering, sier Ruth Gravdal, styreleder i Autismeforeningen.

Foreningen har foreløpig ikke tatt et spesifikt standpunkt til S2C-metoden, men understreker viktigheten av evidensbaserte tilnærminger.

– Det er viktig for oss å basere våre vurderinger på forskningsbasert kunnskap og erfaringer fra praksisfeltet. Per nå har vi begrenset kjennskap til denne metoden, sier Gravdal.

– Undervurdert

I USA har metoden allerede hjulpet tusenvis av ikke-talende personer, ifølge Elizabeth Vosseller. Hun er den amerikanske grunnleggeren av Spelling to Communicate og direktør for International Association for Spelling as Communication (I-ASC). Det er en internasjonal organisasjon som fremmer bruk av staving som en kommunikasjonsmetode for personer uten talespråk.

– Å få tilgang til kommunikasjon gjennom staving er intet mindre enn livsforandrende for mennesker som har levd uten talespråk, sier hun til VG.

– Før kunne de ikke si hva de tenkte eller følte. Nå kan de fortelle hva de mener, være med på skole, snakke med familien og få venner. Mange foreldre sier at det føles som de endelig kan bli kjent med barnet sitt. De som bruker metoden sier det føles som å få tilbake friheten, sier Vosseller til VG.

Styreleder i Autismeforeningen, Ruth Gravdal, mener autistiske barn kan bli undervurdert, fordi de ikke klarer å uttrykke seg verbalt.

– Absolutt. Kommunikasjonsbarrierer kan føre til underrapportering av evner, behov og potensial. Dette er et gjennomgående problem på hele spekteret og understreker viktigheten av å utvikle og tilby tilpassede løsninger for kommunikasjon.

Påvirker ubevisst?

Men ikke alle er overbevist. Den amerikanske tale- og hørselsorganisasjonen ASHA advarte i fjor mot bruk av metoden, og mener den mangler vitenskapelig grunnlag. De er bekymret for om det faktisk er barna selv som kommuniserer, eller om hjelperne ubevisst påvirker stavingen. Organisasjonen påpeker også at stavemetoden gjør barna svært avhengige av en hjelper.

Amerikanske Elizabeth Vosseller tror det er to hovedgrunner til skepsisen mot stave-metoden:

Mange har trodd at barn som ikke snakker, ikke forstår så mye.
Noen gamle metoder brukte ikke faste regler, og da ble folk usikre på om det faktisk var barna selv som kommuniserte.

– Men i Spelling to Communicate-metoden bruker vi klare regler og grundig opplæring, slik at man kan være sikker på at det er barnet selv som staver. Nå som flere og flere barn viser at det virker, og forskningen kommer, begynner flere å stole på metoden og se hvor mye ikke-talende barn faktisk forstår.

I Norge har nå Hilde Lorentzen og Vilde Ottem-Guii startet Stavekoden kompetansesenter, der de tilbyr barn og foreldre opplæring i stavemetoden S2C og sprer kunnskap om metoden. De forsikrer at alle stavelærere får grundig opplæring for å unngå å påvirke barna.

– Dette tar vi på største alvor. Hele metoden er bygget på å sikre at det er personen selv som kommuniserer. Det handler om presise, nøytrale bevegelser og dyp respekt for personens stemme, sier Ottem-Guii.

Hun understreker at målet til S2C-metoden er å øke barnas selvstendighet, slik at støtten de trenger blir gradvis mindre.

– Mange vil fortsatt trenge hjelp med regulering, akkurat som andre med funksjonsnedsettelser kan trenge varig støtte. Det er helt naturlig. Støtten vi gir handler ikke om avhengighet, men om lik tilgang og mulighet til å delta i kommunikasjon.

Read Entire Article