Ingen enighet om internasjonal plastavtale

Foto: AP / NTB

Frontene var harde da verden forsøkte å bli enige om den første internasjonale plastavtalen. Den kom ikke i mål.

• 

• Ine Schwebs

Søndag 1. desember kl. 15:51

– Jeg er svært skuffet over at det ikke var mulig å bli enige om en avtale i Busan, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

Forhandlingene, som de siste to ukene har foregått i Busan i Sør-Korea, har vært krevende og preget av motpoler.

Anne Beathe Tvinnereim (Sp) er skuffet over at verden ikke greide lande en plastavtale. Foto: Javad Parsa / NTB

Oljeland som Saudi Arabia, Russland og Iran har gjentatte ganger blitt anklaget for å ha ansvaret for at forhandlingene har stoppet opp.

Disse landene ønsker ingen begrensninger knyttet til plastproduksjon, men vil at avtalen heller skal regulere avfallshåndtering.

Doblet produksjon innen 2040

De aller fleste vestlige land - inkludert Norge - og afrikanske og latinamerikanske nasjoner jobber for en streng avtale med begrensninger på produksjon.

Dette ønsket Norge:

• En juridisk bindende avtale med tiltak for å redusere plastproduksjon og plastforbruk
• Forbud mot enkelte plastprodukter
• Forbud mot farlige tilsetningsstoffer i plast

Fortsetter vi i dagens tempo vil plastforurensingen trolig dobles innen 2040, sammenlignet med 2020.

For tiden produseres det 430 millioner tonn plast hvert år. Mesteparten av dette er engangsplast.

Saudi Arabia, Russland og Iran har avvist anklagene. Irans forhandler sa at de er oppriktige og ærlige og klare til å samarbeide, ifølge Climate Home News.

Krevende forhandlinger

– Forhandlingene har vært krevende. Jeg skal ikke legge skjul på at vi har møtt svært harde fronter, sier Tvinnereim.

Tvinnereim skulle egentlig ledet deler av forhandlingene.

Hun skulle dratt til Busan i Sør-Korea, men fredag ble det klart at hun likevel ikke drar. Tvinnereim er for tiden delvis sykemeldt.

Flere forhandlere fra Utenriksdepartementet har meglet i forhandlingene, men ingen ministre fra Norge dro i år.

Forhandlingene i Busan er den siste runden etter to og et halvt år med forsøk på å lande verdens første internasjonale plastavtale.

Ennå har ikke landene klart å bli enige om noen deler av teksten som skal håndtere plastforurensing.

De fleste europeiske land ønsker at den internasjoanle avtalen skal ligne den som det i 2019 ble enighet om i EU.

På forhånd av forhandlingene i Busan var det også usikkerhet knyttet til om avtalen skal være forpliktende - og til hvilken grad.

De mindre positive landene ønsker at avtalen skal følge malen til Parisavtalen, der land selv velger om de ønsker å delta.

Andre mener dette er langt fra strengt nok.

Miljøaktivister har demonstrert for en streng plastavtale. Foto: Son Hyung-joo / AP / NTB

– Lyspunkt

Norge og over hundre andre land krever nå en ambisiøs avtale med strenge krav som følge av at forhandlingene gikk i stampe søndag.

– Det er et lyspunkt. Verden trenger et samlet løft mot plastforurensningen, sier Tvinnereim.

Dato for nye forhandlinge er ennå ikke satt, men ambisjonen er at de skal finne sted allerede tidlig i 2025.

– Norge vil arbeide med alle parter for å finne frem til en enighet som kan forene oss, også med land som er bekymret for hva en global avtale kan bety for deres økonomiske interesser, fortsetter statsråden.