Ingen bør la seg lure

Brasils første gull i vinter-OL. Foto: Stig B. Hansen

BORMIO: Allerede da Lucas Braathen var ti år, skjønte faren at han aldri skulle undervurdere sønnen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Var det OLs kraftigste brøl?

Det var som om Lucas Pinheiro Braathen (25) sa: Ta den, Norge! Se her, verden! Spis ordene deres, kritikere! Vamos, Brasil!

Så strakte Braathen ut armene. Han lukket øynene og tenkte på den lange veien til OL-gull.

Da tok følelsene overhånd.

I det øyeblikket var staffasjen skrellet vekk, og den lille gutten med den store drømmen sto igjen.

Først kom brølet. Så kom følelsene. Foto: Stig B. Hansen

Braathen er skisportens påfugl. Det er lett å se seg blind på fargesprakende klær, modelloppdrag og storslåtte visjoner.

Men ingen bør la seg lure. Mer enn noe annet er han en dedikert toppidrettsutøver.

Braathen vil bruke sporten som en scene, men det viktigste er å vinne.

Slik har det vært helt siden et barneskirenn i Hallingdal.

Tiåringen og gullhjelmen

Det første Lucas Pinheiro Braathen drømte om i skibakken, var ikke OL-gull. Det var en gullhjelm. Den var plassert på hodet til en to år eldre kamerat.

Lucas Braathen husker konkurransen på Ål i Hallingdal. Det var et barneskirenn, men føltes som det største i verden.

Da kameraten sto på toppen av pallen, snudde ti år gamle Lucas seg til faren. Ordene som kom ut av munnen, ble starten på noe stort.