Influenserparet kuttet barnas skjermtid

3 hours ago 3

Kortversjonen

Foreldrene og influenserparet Ida Gran-Jansen og Eirik Lyssand har kuttet all skjermtid for barna i ukedagene.
Paret hadde tenkt på å kutte ned på skjermbruken lenge, men at fjernkontrollen forsvant ble det avgjørende øyeblikket - da hadde de ikke lenger noe «valg».
Erfaringen har vært at barna overraskene kjapt aksepterte at det ikke var noe TV.
Nå bruker de heller tiden på lek og andre aktiviteter.
Paret skulle ønske de visste at det ikke kom til å bli så vanskelig å kutte ned på skjermtiden som de hadde trodd.

Trebarnsforeldrene og influenserparet Ida Gran-Jansen (36) og Eirik Lyssand (37) har nylig delt erfaringene de har gjort seg etter at de kuttet ut skjermtid for barna i ukedagene tidligere i høst:

– Vi har delt bare for å vise at det er mulig. Hvis vi kan få det til, kan alle, tror Lyssand.

Paret regner med at ungene har hatt et helt normalt forhold til skjerm, med daglig barne-TV – på TV-en og ikke iPad.

– Man tenker «Hva skulle vi gjort uten TV?»

Barna, som er fem, fire og to år er midt i målgruppen for dem Skjermbruksutvalget i sin nye rapport mener vi bør skjerme mest fra skjermen.

Noen av funnene i rapporten:

Å bruke skjermer kan gjøre det vanskeligere å sovne og gi dårligere søvn.
Egenskaper ved sosiale medier kan føre til dårligere psykisk helse.
Skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring.

Eirik har vært pådriver for å kutte ut TV-en en stund. Han har sett at det har gått med mye tid foran skjermen.

– Jeg tror det er bra å leke og gjøre andre ting.

Han har også vært bekymret for hva som skjer med barnas oppmerksomhet hvis de blir konstant foret av tilfredsstillende innhold på for eksempel Netflix.

– Hva skjer med evnen til å konsentrere seg om noe da? Det har jeg vært litt redd for, at vi gjør dem en bjørnetjeneste på lang sikt.

Ida har imidlertid vært vanskelig å overbevise – for «pausene» barne-TV har gitt har kommet godt med.

– Jeg har sagt at «jeg må jo lage matpakker», «jeg må rydde etter middagen» og blablabla. Jeg har på en måte brukt det som unnskyldning, og det skjønner jeg godt at folk gjør.

– Man tenker jo «hva skulle vi gjort uten TV-en?»

Det helt avgjørende øyeblikket var en septemberdag denne høsten:

Nettet hadde sviktet i en periode – og så forsvant fjernkontrollen.

Terskelen for å underholde barna med skjerm ble veldig høy.

Dermed ble det full TV-avvenning.

Eirik, som hadde tenkt på det lenge før fjernkontrollen forsvant, ble holdt tilbake av å tenke på de stille og rolige stundene han kunne få da barna så på TV, og på kaffekoppen han fikk drikke i fred.

– Man er bare mennesker, og er dritsliten i de årene her, ikke sant? Det føles umenneskelig å skulle gi slipp på den ene lille pausen barne-TV er, sier Eirik.

Så viste det seg at erfaringen ble en helt annen:

– Den pausen TV-en ga, kommer bare i andre og roligere former.

Ikke minst slipper de å skru TV-en av – med alt det fører med seg.

– Du slipper krangel hver gang de skal legge seg fordi de vil se på mer, sier Ida.

Da muligheten til å se barne-TV forsvant, forsvant maset fortere enn hun hadde forestilt seg.

– Jeg synes virkelig det har vært null stress, sier Ida.

Hva tenker du?Har dere kuttet ned skjermtiden for barna?aHar ikke sjans! bJa – regler for å begrense bruken.cIngen regler, men det er ikke «fri flyt»dVi har kuttet det helt ut.

TV-mas har blitt til lek

Det som før var skjermtid, blir brukt på helt vanlig lek og aktiviteter som perling og tegning.

– Den største forskjellen er kanskje tiden etter middag. Før ventet de på at de skulle få se barne-TV. Nå går de bare og finner frem leker og holder på med det, sier Ida.

Slik hadde hun ikke sett for seg at det skulle bli.

– Hadde jeg visst det, at de bare kom til å gå fra bordet og leke, hadde det vært mye enklere å bestemme seg for å kutte ut TV-en før. Men de har jo vanligvis mast om å få se TV fra middagen er ferdig.

– Hvordan har dere funnet ut at det er i ukedagene dere kutter TV-en?

– Det er jo noe med det å kunne se en film sammen en lørdagskveld, for eksempel. Det tenker jeg er helt greit. Men ikke når det blir veldig mye, og det går på bekostning av lek og kreativitet. Det er dette vi har funnet ut at fungerer for oss, sier hun.

– Det trenger ikke være enten eller?

– Det er jo om det blir overdrevent at det er et problem, mener Ida.

Lever av skjermene selv

– Hva er deres forhold til skjerm?

– Det er jo paradokset da. Vi er to influensere som lever av at folk sitter og ser på skjermen sin, sier Eirik.

Begge erkjenner at de helt sikkert skulle hatt mindre skjermtid.

– Men det er ikke meg selv jeg er bekymret for, sier Ida.

Aller viktigst er de små barna under utvikling, mener hun.

– Og vi foreldrene er med på å gi dem gode vaner.

– Alle med små barn vet at det kan være helt kaos ganske ofte. Er det ingen svake øyeblikk?

– Det er jo derfor vi satte på TV før. Hvis de sto opp altfor tidlig eller det kokte veldig, sier Eirik.

– Men nå ... det høres veldig rart ut. Det er ikke det samme lenger? fortsetter han.

Ida stemmer i:

– Nei, det har bare gått så mye bedre enn jeg hadde trodd.

– Og det er derfor en oppfordring til alle som tenker at det å kutte ned på skjermtiden er «umulig for oss», for det tenkte jeg også for et halvt år siden. Gi det en uke, foreslår hun.

– Hvilken barne-TV låt savner dere minst?

– Ååh. «Poppeloppane» kanskje? Den er fæl.

Når ungene har vært i seng, er det ikke sjelden en av dem har sagt:

«Hvor mye skulle du hatt for å se en episode «Poppeloppane» nå?»

Read Entire Article