I over tolv år jobbet Ina Fischer i drømmeyrket. Men så begynte hun å grue seg til å gå på jobb.
– Jeg gikk oftere på jobb med dårlig samvittighet, og jeg dro oftere hjem med dårlig samvittighet.
Fischer følte at hun måtte prioritere jobben og kollegaene.
– Det gikk utover mine egne barn. Det var ikke holdbart.
Hun måtte ta et valg.
– Jeg takler stress og har høy arbeidskapasitet. Men på et punkt tenkte jeg: Dette klarer jeg ikke mer.
Holdt en fasade
Det er høstsol på Nordstrand. Lyden av lekende barnehagebarn høres i nabolaget.
Fischer går forbi en barnehage som ligger noen steinkast unna huset hennes. Det vekker gamle minner.
– Det var fantastiske unger, fantastiske ansatte og foreldre.
Hun liker å ha mange jern i ilden, men selv for henne ble arbeidshverdagen for krevende.
– Jeg måtte alltid holde en slags fasade. Barnehageansatte er eksperter på å fikse ting. Jeg glemte meg selv, forteller Fischer.
Hun mener det er en ukultur for å feie ting under teppet i barnehagene.
– Når vi møter foreldre i garderoben, vil vi fortelle solskinnshistorier og de fine tingene, og så sier vi kanskje ikke så mye om det andre.
Det gjør at foreldre og samfunnet ikke får hele bildet, mener Fischer.
Trippelkrise
Akkurat nå pågår det en trippelkrise i mange norske barnehager:
- Ingen andre yrker i Norge har høyere sykefravær.
- Mange velger å slutte i yrket.
- For få søker seg til utdanningen.
Selv om mange er enig om hva som er løsningen, både ansatte, fagforening og flere forskere, skjer det lite.
I flere saker skriver TV 2 om mennesker som har kjent hver av disse krisene på kroppen.
Nå øker uroen for hvordan det vil påvirke barna.
– Fungerer ikke
Da Fischer hadde små barn, omskolerte hun seg til barnehagelærer.
I starten var arbeidshverdagen fylt med glede. Men etter hvert som årene gikk ble det stadig mer stress, flere krav og altfor få hender, forteller hun.
– Har du noensinne vært alene med ti småbarn? spør Fischer.
For det kan være realiteten i norske barnehager, mener hun.
Ifølge loven skal det være minst én ansatt for hvert tredje barn under tre år, og én ansatt for hvert sjette barn over tre år i barnehagene.
Men det er ikke et krav om at dette må gjelde hele åpningstiden.
Ina forteller at hun kunne være alene med alle barna på avdelingen i halvannen time på morgenen når kolleger var syke.
– To barn krangler om en bil på lekerommet, og i et hjørne sitter en treåring som har hatt en vanskelig levering. Det får jeg kanskje ikke med meg fordi jeg må ta imot to barn til som blir levert av en travel forelder.
Gikk utover egne barn
Fischer forteller også om situasjoner hvor hun sto i spagat mellom egne barn og kollegene på jobb.
– Det var dager barna mine var syke og jeg kanskje burde vært hjemme, men så visste jeg at kollegaene mine kom til å slite.
Hun sier hun hadde så dårlig samvittighet at hun nesten følte seg tvunget til å dra på jobb.
– Du får dårlig samvittighet uansett hva du gjør. Det er ikke noe vinn-vinn. Det er bare tap-tap.
– Så jeg dro på jobb, da.
37-åringen er overbevist om hvor skoen trykker:
– Det er altfor få folk på jobb og for få voksne per barn.
TV 2 har vært i kontakt med Fischers tidligere arbeidsgiver som kommenterer saken slik:
– Vi forholder oss til bemanningsnormen slik alle andre barnehager skal gjøre, og derfor har vi ingen ytterligere kommentar.
– Stor og varslet krise
Leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet ser svært alvorlig på situasjonen.
– Dette er en stor og varslet krise, sier han til TV 2.
I tillegg til høyt sykefravær, opplever også mange ansatte at arbeidsbelastningen blir for stor, og gjør som Fischer.
– Mange har sluttet fordi de ikke orker mer og mange flere vurderer det, sier Berit Elisabeth Høiby Tevik, leder av Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo.
Det overrasker ikke Røsvoll.
– Det har vært altfor lav bemanning i barnehagene og altfor stor slitasje på de ansatte. Når slitasjen blir for stor, er det ikke rart at folk ser seg om etter andre løsninger. Det gjør meg veldig bekymret.
I tillegg har det vært en stor nedgang i antall søkere til barnehagelærerutdanningene.
Dette er trippelkrisen:
Barnehageansatte har det høyeste sykefraværet av alle yrker i Norge.
- Så langt i år er det legemeldte sykefraværet for barnehageansatte på 9,9 prosent, viser tall TV 2 har hentet inn fra SSB.
- Til sammenligning er gjennomsnittet for alle yrker på 6,05 prosent.
- Med andre ord har barnehageansatte 64 prosent høyere sykefravær enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive.
Yrket har også utfordringer med frafall.
Én av tre barnehageansatte slutter i yrket etter ti år, viste en rapport fra SSB i 2022.
Over 50 prosent av barnehageansatte oppga at de hadde vurdert å slutte i yrket det seneste året, ifølge en annen undersøkelse som Fagforbundet gjennomførte samme år.
Fagforbundet sier til TV 2 at det ikke finnes nyere undersøkelser som viser hvor mange som slutter, men de mener at utfordring er like til stede i dag.
Færre velger også å utdanne seg til å bli barnehagelærer.
I 2020 var det 4212 førstegangssøkere til barnehagelærerutdanningene. I år var antallet 2557, viser tall fra Samordna opptak. Det er 40 prosent færre søkere på fem år.
Ifølge Khrono var to av tre studieplasser fylt opp ved studiestart.
Røsvoll mener situasjonen går hardt utover de ansatte. Han er også bekymret for barna.
– Barna blir taperne i denne situasjonen her. Det er det som er så ille, sier han.
Pekeleken
Hvem er det egentlig som har ansvaret?
Røsvoll viser til at kommunene og regjeringen har forsøkt å skylde på hverandre i mange år.
– Det må det bli slutt på.
Han er helt tydelig på at regjeringen har ansvaret for krisen, og at det viktigste er å øke bemanningen.
– Selv om dette koster mye her og nå, så vil de samfunnsmessige konsekvensene i fremtiden være mye større om vi ikke gjør noe.
Da TV 2 intervjuet Røsvoll, stod kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) rett bortenfor.
Hun var i ferd med å legge fram regjeringens nye satsing på skole, og nektet å svare på spørsmålene til TV 2 i barnehagesaken.
Noen timer senere sendte hun istedenfor statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap).
– Vi er veldig bekymret for bemanningsutfordringene barnehagene nå står i. Det er så viktig at det er nok ansatte på jobb, at de har det bra på jobb.
Men at de har ansvaret, er hun ikke enig i.
– Kommunene har ansvar for dette, og de skal ha et godt barnehagetilbud med en tilstrekkelig bemanning for pedagogisk virksomhet på ethvert tidspunkt.
Samtidig mener Skaar at barnehagenormen er god nok.
– Problemet er at det er mange utfordringer med den normen. For eksempel at vi ikke får tak i vikarer og et veldig høyt sykefravær.
Hun viser til at det legemeldte sykefraværet for noen år siden var 1,6 millioner årsverk.
– Hvis du ikke får tak i vikarer, så vil det føre til at det er for få folk på jobb. Så vi må ta tak i de store utfordringene først, eller så nytter det heller ikke å putte inn mer folk.
– Men ønsker dere å øke grunnbemanningen?
– Å utvide bemanningsnormen mer er ikke noe som er på bordet hos oss.
– En tynn unnskyldning
Nylig satte et samlet storting seg ned for å forhandle frem et nytt barnehageforlik. SV endte med å trekke seg fra forhandlingene siden de ikke fikk gjennomslag for kravet om flere ansatte.
Prislappen på 12 milliarder kroner er for dyr, sa Arbeiderpartiet til NTB.
Hva kan du få for denne prislappen? Til sammenligning: Nye E16 ved Kongsvinger koster også 12 milliarder.
Tevik i Fagforbundet reagerer på at flere politikere mener det ikke er fornuftig å øke grunnbemanningen ettersom det allerede er mangel på ansatte.
– For vår del blir det en for tynn unnskyldning, sier hun.
– Vi vet at det er masse kompetente ansatte som forlater yrket fordi det ikke er holdbare rammevilkår. Så folkene er der, de har bare kastet inn håndkleet, sier hun.
Ny hverdag
Tilbake i rekkehuset på Nordstrand gjør Fischer seg klar for kveldsvakt.
I fjor gikk hun tilbake til jobben som sykepleier. Nå jobber hun på barneavdelingen på Rikshospitalet.
Arbeidshverdagen er noe helt annet enn tidligere, sier hun.
– På sykehuset har jeg vanligvis mellom en og tre pasienter og dermed god kontroll. Jeg får energi av å være på jobb, istedenfor at jobben tar energi fra meg.
Hun forteller at hun sover bedre og har faktisk fri når hun har fri.
– Jeg har mer tid og overskudd til egne barn, familien og livet.
– Det er mange yrker som er krevende. Er barnehageansatte for kravstore?
– Overhodet ikke. Jeg har selv tre barn, og jeg tenker at det ikke er kravstort å kreve at barna får en forsvarlig barnehage. Det er jo en pedagogisk institusjon, ikke en oppbevaringsplass.
Et minne for livet
På hyllen over sofaen i stua står en liten apekatt-figur i tre. Den fikk Fischer i avskjedsgave da hun sluttet i barnehagen.
– Jeg var leken og tøysete, likte å være i naturen og klatret med barna i trærne. Jeg fikk den så at jeg ikke skulle miste den barnslige og lekne siden av meg selv, selv om jeg sluttet i barnehagen.
– Ser du for deg at du kommer til å jobbe i barnehage igjen?
– Nei. Dessverre.
– Hva tenker du om det?
– Det er jo trist.
Hun blir stille noen sekunder.
– Jeg savner barna, miljøet og flokkfølelsen. Men det er dessverre ikke en fremtid jeg ser for meg.