Ikke vær Batman

1 hour ago 1



Meninger
Kommentar

Hevn i det «godes» tjeneste er en særdeles dårlig strategi i kampen mot hat og hets på nettet.

Utdannet historiker. Skriver hovedsakelig om norsk og nordisk politikk, men også om litteratur, musikk, "snakkiser" og et og annet skråblikk.

E-post

 Fredrik Solstad / VGGAPESTOKK: Jørgen Riis-Gjertsens uthenging av de som etter hans mening målbærer hat på nett er helt feil medisin i kampen mot hatprat, mener VGs kommentator. Foto: Fredrik Solstad / VG
Mandag 1. juni kl. 20:43

Internett og sosiale medier renner over av skitt og lort og dårlig oppførsel.

Det er et av de verste trekkene i vår tid. Mange av oss glemmer vanlig menneskelig oppførsel når vi fikler med mobilen eller setter oss ned foran PC-en.

De fleste, vil jeg tro, møter dette med å se bort i vemmelse. De orker ikke å ta opp kampen mot nettrollene. Andre hiver seg ut i krangler med dem og bruker tid og energi på å gå i rette med skiten.

Alle ære til dem som står opp mot uvesenet. Ken André Ottesen – BAdesKen – fikk nylig masse fortjent ros for å oppfordre oss alle til å «si ifra» når vi ser hat og trusler i sosiale medier.

Men å si ifra er noe annet enn å ta skjeen i egne hender og være en slags sosiale medier-Batman – en som viser handlekraft når «systemet svikter».

Jørgen Riis-Gjertsen (31) er en slik.

Juristen og innholdsprodusenten forteller at han «vil stille folk til ansvar for det de gjør på internett og gi dem konsekvenser».

 Fredrik Solstad / VGFoto: Fredrik Solstad / VG

Mannen bak Instagram-kontoen ikke_stresse ringer til folk han mener har skrevet rasistiske, homofobiske og transfobiske kommentarer i sosiale medier.

Noen av dem han tar kontakt med henges ut med navn og bilde. Noen av disse er mindreårige.

«Jeg er nådeløs», sier Riis-Gjertsen til VG, og legger til at målet hans er å skremme.

For et tiår siden forsøkte svenske TV3 og programleder Robert Aschberg noe av det samme i programmet «Trolljegerne». Men da innenfor en slags journalistisk ramme.

Serien gikk over tre sesonger og fikk masse kritikk, ikke minst fordi de som ble avslørt og konfrontert selv opplevde å bli trakassert i etterkant.

Nei, det er ikke enkelt å få bukt med dette problemet, som trolig er økende i nær sagt alle land. Man kan liksom ikke gjøre annet enn å oppfordre alle til å skjerpe seg.

Aller helst i en så konstruktiv tone som mulig.

Og kanskje være den barnevakten man kanskje ikke helt har lyst til å være overfor voksne folk.

Kanskje må det til for å hindre at den digitale offentlighetsmotorveien fører oss dit de aller færreste av oss vil.

Det kan godt være at Jørgen Riis-Gjertsen har gode intensjoner, og det er lett å forstå frustrasjonen hans over all gørra på nettet.

Men metoder som dem han benytter er dypt problematiske.

 Graham Hughes / AP / NTBDEN MØRKE RIDDER: Serie- og filmhelten Batman er liksom det ultimate symbolet på en vigilante – en som tyr til selvtekt i kampen for et mer rettferdig samfunn. Men Batman-skikkelsen har også noe mørkt ved seg Foto: Graham Hughes / AP / NTB

Én ting er å ta kontakt med folk og ta en god prat. Dialog er ofte en konstruktiv strategi.

Men å henge ut folk med navn og bilde på en populær sosiale medier-konto «for å skremme» er sjelden virkningsfullt utover selve skammingen.

Å straffe netthets med netthets skaper bare mer netthets.

Når Riis-Gjertsen hevder at han tar rollen som sosiale medier-påtalemakt og -politikonstabel fordi «rettsvesenet ikke gjør det», sier han samtidig at storsamfunnets tilkortkommenhet gir ham rett til å handle.

Men slik fungerer det ikke i en rettsstat, og det vet selvsagt juristen Riis-Gjertsen godt.

Han har selv stått bak svært usympatiske innlegg i sosiale medier, men hevder at han har lært av sine feil, og sier unnskyld. Det står det respekt av.

Han skal få for engasjementet og for å ta opp kampen mot dette uvesenet som har slått rot i samfunnet og som på sitt verste bidrar til å ødelegge tilliten mellom folk.

Men ikke på denne måten.

Å sette folk i den digitale gapestokken – å utsette dem for en folkedomstol – virker motsatt av det vi får anta er en edel intensjon.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article