Ikke ødelegge Hjerteskogen i Randesund!

Her innstilles det på å bygge ny barneskole i Hjerteskogen på Ytre Strømme/Beinestad, legge ned Haumyrheia skole, og bygge om Strømme skole til ungdomsskole. Dette medfører at viktig natur går tapt og blir et mye dyrere alternativ enn å utvide de eksisterende skolene (differanse i livsløpskostnad over 30 år estimert til 102 millioner).

Elever og FAU på Haumyrheia skole uttalte i høring til skolestruktursaken at de gjerne ville renovere Haumyrheia skole framfor å flytte til Strømme eller Hjertetomta, men de fikk beskjed av administrasjonen om at det ikke var noe reelt alternativ, så de måtte velge noe annet.

Omfattende forskning på naturmangfold viser at vi må stanse naturtapet. Denne forskningen ser det ut til at elever og FAU på Haumyrheia tar inn over seg. Men gjør administrasjonen og politikerne i kommunen det, de som bestemmer?

I de seinere år har vi fått ny oppdatert kunnskap fra de som forsker på natur, at syv av ni av naturens tålegrenser er overskredet. En av de syv; ødeleggelse av naturen til bebygd område, har passert sikre grenser for å kunne bevare det biologiske mangfoldet (Kilde: Stockholm Resilience Centre).

Vi vet, og kommuneadministrasjonen og bystyret, de som legger til rette for utbygging og tar beslutninger om å bygge ned enda mer natur, alle vet at vi må stanse naturtapet. Naturen er den viktigste beredskapen vår for matsikkerhet, helse og økonomi.

Det er ingenting som kan trumfe bevaring av natur sett ut ifra et samfunnsperspektiv. Naturrisikoutvalget konkluderte i 2024 med at tap av natur utgjør en betydelig risiko for norsk økonomi, og at bevaring av natur er nødvendig for å opprettholde økonomisk virksomhet og velferd.

Det gjelder bare for dere folkevalgte politikere i vår kommune å heve blikket lenger enn de fire årene dere er valgt for, være modige og ta gode beslutninger ved å bevare natur.

Bevaring av natur lønner seg på lang sikt for samfunnet!

Kristiansand kommune er den kommunen i Europa som de siste årene har bygget ned mest natur i hele Europa. Dette viser undersøkelser NRK har gjort ved å samarbeide med andre europeiske mediehus og anvende digitale metoder utviklet av forskere som jobber med å estimere nedbygging av natur. Kommunen utgjør en indre nasjonal trussel mot én av våre viktigste demokratiske verdier; naturarven vår.

Det burde føre til endringer i kommunens forvaltning av natur. Kommunen har verktøyet for å kunne spare natur gjennom å bruke lovene i forvaltningen, men dette har vi sett i Beinestadutbyggingen at ikke anvendes, gang på gang på gang.

Når det gjelder Hjerteskogen, sier politikere og administrasjonen at denne skogen er planlagt nedbygd og kan ikke reddes. Dette er tull! Om en har vilje til å redde skogen så kan lovverket anvendes til å gjøre det!

I Hjerteskogen er det myr og sumpskog. Myr skal bevares, ifølge pålegg fra klima- og miljøministeren, også i områder som allerede er vedtatt nedbygd. Dette vet politikere og administrasjonen. Argumentet om at dette området er avsatt til bebyggelse trumfer ikke klimaministerens pålegg!

Hjerteskogen har et mangfold av arter og flere naturtyper, som en svært viktig svartorsumpskog med rødlistede asketrær, og en gammel eikeskog med sentral økosystemfunksjon. Det ligger i ordet, sentral økosystemfunksjon, at denne skogen er viktig og sentral for økosystemtjenestene naturen gir oss. Igjen viser vi til at bevaring av naturen er den viktigste beredskapen vår.

I Hjerteskogen er det mange av de monumentale kelofuruene (sølvfuruene/ furugaddene/tyrifuruene) som har et mangfold av liv i seg, og som har stått der kanskje sidan svartedauden fór over landet vårt. Vi har skrevet om Hjerteskogen, med utgangspunkt i ei av kelofuruene der før. Økolog og spesialist på artsmangfold i skog, Anne Sverdrup-Thygeson, sammenligner det å ødelegge kelofuruer med det å ødelegge stavkirkene våre. Begge deler representerer historisk, unik og uerstattelig arv.

Kommunen har plikt til å vurdere om en samlet belastning i et utbyggingsområde får for store konsekvenser for naturen. En viktig del av å vurdere samlet belastning er å vurdere om områdeplanens intensjoner er oppfylt. I Beinestadutbyggingen samsvarer ikke områdeplanen med det som er realisert i detaljplanene. Det som er beskrevet at skulle bli tatt vare på av natur, er alt borte eller sterkt forringa. Skog med sjeldne naturtyper er fjerna, viltkorridor er ikke realisert, myrområder langs Høvågveien er nedbygd. Nå er det kun skogsområdet mellom Snikkedalen og Hånndalen der Hjerteskogen ligger, som er igjen av de store skogene på Beinestad. Vi mener at dette skogsområdet må bevares for å oppfylle intensjonene med områdeplanen.

Å bevare natur er det viktigste å gjøre for den oppvoksende generasjonen av skolebarn! Nærskogene til skoler er viktige arenaer for utforsking, læring og mestring. Skogen er det beste klasserommet for de yngste barna, men gir også undring, verdi, tilknytning, fysisk fostring og ikke minst psykisk robusthet, og lindrer ensomhet, depresjon og angst hos de eldre barna og ungdommene våre.

En ny skole må eventuelt legges på grå arealer, for eksempel der det alt er ødelagt en viltkorridor og lagt kunstgress og «Tuftepark» i Beinestadskogen, eller på Sukkevann idrettspark.

Politiker i Kristiansand kommune: Vis ansvarlighet, vis klokskap, vis at dere forstår hvilke utfordringer vi mennesker står overfor, og bevar skogen for barna våre.

Stans naturtapet ved å starte med å redde Hjerteskogen!

Skrevet på vegne av Aksjonsgruppa for bevaring av natur og kulturmark i Randesund: Rune Boye Johansen, Line Jørgensen, Siri Houge, Steinar Langeland, Lillian Drange, Marita Brandsar Hefte og Jorunn Larsen.