Ikke la utbyggerne få bestemme

Som sentrumsnært område står interessentene i kø, vil jeg tro. Som Pavlovs hunder siklet, er ereksjonen nær forestående i utbyggerkretser, med våte drømmer om høyreiste bygg, Barcode og det som verre er.

Et kort historisk tilbakeblikk viser at firkantene virkelig har slått an i byen vår og det enkle er å la dansen rundt legoklossene fortsette, men nei godtfolk, nå må vi tenke annerledes. Det finnes jo så mange andre former å benytte seg av og bør vi ikke vise at vi kan tenke sjøl fremfor å kopiere andre. Nettopp det siste har vi vist ved å ha tatt modige, selvstendige valg med Kilden, Siloen og snart kommer Fylkesmuseet til Odderøya. Det blir litt som å hoppe etter Wirkola, og med enkle kjedelige løsninger lander vi på kulen.

Området er stort og kan romme mange ulike løsninger, sikkert en legokloss eller to, men hva med en globe, en pyramide, bare for guds skyld unngå Tangen i reprise. Det er nok underlig for mange, men synet av Tangen er som å se en mann se på pulsklokka når han har sex , eller sagt på en annen måte, uten Bystranda er Tangen en rekekabaret frossen i sin egen fortreffelighet, et sted hvor Fævennen kan ha hjemme-hos reportasjer, "se hvor fint vi har det".

Vi vil ha møteplasser, inne som ute, gjerne med fravær av biler og la Posebyen ha sin eksklusivitet i behold, vi trenger ikke en til. Selv om en vandring blant Posebyens hvite trehus er beroligende på både kropp og sjel, må vi nå se fremover og skape udødelig fremtid, en fremtidsbydel ispedd litt teknologi a la Kristiansand. Det kan vel ikke bli så hakkande galt, bare vi samtidig husker på å skape litt liv og røre.

For mange år siden var jeg på en lang skitur med to gode venner. Når det blåste opp og det begynte å føyke langs bakken, var diskusjonen om vi skulle stanse og sette opp teltet med en gang og krype inn i trygghet, eller ta sjansen på å gå videre en time til. I forhold til Lagmannsholmen og Containerhavna synes jeg vi skal gå en time til, la det føyke litt, få litt vind i håret, ikke lå området dovne hen i vindstille. Liv avler liv.

Sørlendingen har gjennom Kilden, og ikke minst Siloen, antatt et internasjonalt sinnelag og det er ingen grunn til å vekke opp den introverte treigingen. Ta heller livet av han, la han avgå i stillhet for godt, og en siste ting, ikke la utbyggerne få lov til å bestemme hverken høyder eller form, for det er jo ikke en (1) utbygger i denne byen som har evne til å bygge annet enn firkanter og det kan vi ikke ta sjansen på, det står for mye på spill. Men vi kan alle ha en mening og la den bli hørt og kanskje er det en eller annen der ute som har en brilliant idé, ikke brenn inne med den. Reguleringsplanen skal fylles med farger og kanskje er det dine farger som slår an. Vel uansett, spennende blir det og det blir det nye som byen skal måles på etter Siloen, så det er viktig ikke lande på kulen men dra svevet helt ned til overgangen.

Det kan bli gøy.