Ikke et sjokk at ungdom flest har det bra

Foto: Tornes, Erik

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Statistisk sentralbyrå har vist at unges livskvalitet har økt siden 2021. Civitas Kristin Clemet omtaler dette i Aftenposten som en «sjokkmåling». Vi som forsker på ungdom, er ikke sjokkerte.

Clemet stiller spørsmål ved fremstillingen av unge som en stresset generasjon preget av skolepress, kroppspress og psykiske plager. Hun antyder også at forskere velger å fokusere på slike problemfortellinger da det gir økt forskningsfinansiering. Vi kjenner oss ikke igjen i dette bildet.

Siden Clemet løfter frem Velferdsforskningsinstituttet Novas Ungdata-undersøkelser, opplever vi et ansvar for å fortelle hvordan vi presenterer resultatene.

Ungdata har de siste 15 årene kartlagt livskvaliteten til over én million norske barn og ungdommer. I alle år har hovedfunnet og vårt budskap i rapporter og møter med medier og myndigheter vært det samme: De aller fleste unge har det bra. De rapporterer at de har nære venner, god helse og ser optimistisk på fremtiden. Etter en økning i selvrapporterte psykiske plager på 2010-tallet, har trenden nå flatet ut.

Samtidig finner vi at mobbetallene og mistrivselen i skolen øker. Flere rapporterer å ha vært utsatt for vold fra jevnaldrende, og bruken av noen typer rusmidler er gått opp i enkelte grupper.

At de fleste unge har det bra, bør ikke gjøre oss blinde for at en betydelig andel har store utfordringer som krever oppmerksomhet. Det må derfor være rom for flere fortellinger samtidig – både i formidling av forskning og i det offentlige ordskiftet.

Guro Ødegård, instituttdirektør, Nova/Oslo Met

Anders Bakken, leder, Ungdatasenteret, Nova/Oslo Met

Frøydis Enstad, forsker, Nova/Oslo Met