Idil (34) fikk lån uten «foreldrebanken»: – Jeg kunne egentlig ikke tro det

– I den gata her skal jeg bo om et par måneder.

Idil Abdi (34) smiler fra øre til øre. Til sommeren tar hun over en leilighet på 28 kvadratmeter på Majorstua i Oslo.

– Ja, jeg gleder meg skikkelig, sier 34-åringen.

Hun er i full gang med å se på inspirasjonsbilder i sosiale medier, og «research» på maling og gulv.

Lavere egenkapital

Abdi har fått lån gjennom en ny ordning som starta opp i fjor:

Et eget startlån hos Husbanken retta mot førstegangskjøpere.

Det var en venninne som tipsa Abdi om muligheten. Etter at hun fikk lån, har hun selv gjort det samme overfor flere hun kjenner.

– Jeg har fortalt flere om ordninga. Mange visste ikke om at dette eksisterte i det hele tatt, sier hun.

Startlånet har bedre vilkår enn et vanlig boliglån:

• Lavere rente.
• Ikke noe «tak» på maks fem ganger inntekten.
• Og kanskje viktigst av alt for Abdi: Det trengs mindre egenkapital.

For i likhet med mange nordmenn med minoritetsbakgrunn har hun ikke foreldre med mye sparepenger eller tiår med OBOS-medlemskap.

– Det at man kun trenger 5 prosent egenkapital, det hjalp veldig mye. Og det gjør at det blir litt likestilt med de som da har foreldre som kan stille med sikkerhet i bolig eller hytte, sier hun.

Dermed holdt det med 200.000 i egenkapital for å kjøpe en bolig til litt under 4 millioner kroner.

Over hele landet

34-åringen er en av ca. 40 som har fått lån gjennom den nye ordninga i Oslo.

Og den er populær, ifølge Oslos byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug (V):

– Siden vi åpna for søknader seint i fjor, er det allerede kommet inn nesten 250 søknader, sier hun.

I fjor fikk hovedstaden 50 millioner å dele ut. I år 200 millioner.

Men forsøksordninga gjelder ikke bare i Oslo. Totalt 74 kommuner får penger. Bergen og Oslo får mest. Så følger Sandnes og Trondheim med 100 millioner hver.

Også «små» kommuner er omfatta: som Ulstein, Lebesby, Tvedestrand eller Skjåk.

– Løper etter toget

Ordninga retter seg akkurat mot folk som Idil Abdi:

De som har en helt vanlig inntekt, og litt sparepenger. Men som ikke klarer å bygge seg opp nok egenkapital til å få lån i vanlig bank.

– Boligprisene øker jo bare. Og jo mer de øker, jo mer egenkapital må du ha. Så det blir som en evig sirkel, sier Abdi.

– De som sparer, opplever at de løper litt etter toget, sier økonom Hallgeir Kvadsheim.

Han tror det nye startlånet kan treffe godt i denne gruppa, som faller mellom to stoler og sliter med å komme seg inn i boligmarkedet.

– Og det uten at det vil gi for store negative konsekvenser i markedet for resten av boligkjøperne, sier han.

Øker prisene?

For: selv om ordninga kan gjøre at flere får lån, så gjør den ikke noe med selve boligmarkedet.

– Alle slike tiltak vil jo isolert sett bidra til at prisene øker, sier Kvadsheim.

For så lenge det er for få boliger til salgs og boligbygginga er rekordlav, vil det at flere kommer seg inn i markedet bare gi hardere konkurranse.

Flere kjøpere, men ikke flere boliger = høyere priser.

– Så man må ikke være naiv og tro at dette kan leve et liv ved siden av markedet. Dette bidrar også til å øke prisene.

Akkurat som det skjedde da egenkapitalen for vanlig boliglån i bank ved nyttår gikk ned fra 15 prosent til 10 prosent.

Best i store byer

Foreløpig er det bare fordelt 2,5 milliarder til kommunene i ordninga.

I de store byene som Oslo, Bergen og Trondheim er ikke summen stor nok til å påvirke prisene noe særlig, tror Kvadsheim.

– Så der kan dette være fornuftig.

I mindre kommuner kan prisene påvirkes, tror han. Og peker på noen eksempler: For eksempel Sandnes, som får 100 millioner. Eller Grimstad, som får 75.

– Det er ganske mye, et stort beløp for et vesentlig mindre marked enn Oslo.

Staten gir, og staten tar

I Oslo er boligkjøper Idil Abdi positiv til ordninga, og glad for at den nå utvides så flere får lån.

– Det er et direkte tiltak for å få flere inn i boligmarkedet, mener hun.

Kvadsheim er enig i at startlånet kan virke sosialt utjevnende. Han syns likevel det er noe paradoksalt i at staten via Husbanken kommer med et eget lån for å treffe folk som Abdi.

– Det er litt sånn at man gir med den ene hånda, og tar med den andre, sier han.

For det er myndighetene som har satt de strenge kravene for utlån hos bankene. Og stramma inn på muligheten til å være fleksible og gi unntak fra for eksempel krav til egenkapital.

– I en del saker så ville det kanskje være slik at ordinære banker fint kunne lånt ut disse pengene. Hvis de for eksempel fikk litt større unntakskvote, sier han.