2 hours ago
1
– Drøm store drømmer, gjør store ting, sa den amerikanske sikkerhetsministeren.
Kristi Noem var nettopp blitt utnevnt til æresdoktor ved Dakota State University i mai 2025.
Nå var hun midt i sin tale til de rundt 300 avgangsstudentene, som satt foran henne i gymsalen.
Flere av dem var internasjonale studenter, fra land som Vietnam og India.
– Legg usikkerhetene bak deg, og del din unike gave, sa Noem til studentene.
Så, 12 dager senere, sjokkerte hun verden ved å oppheve oppholdstillatelsen til 6800 utenlandsstudenter ved Harvard.
– La dette være en advarsel, sa Noem i en pressemelding som skapte usikkerhet og knuste store drømmer.
I trøbbel
Åtte måneder senere er Kristi Noem i trøbbel.
Bare to timer etter drapet på aktivisten Alex Pretti på lørdag, slo departementet hennes fast at Pretti var «en person som ønsket å gjøre størst mulig skade og massakrere politifolk».
En uttalelse som ikke stemmer med videoopptak, men som ICE-ministeren selv gjentok da hun møtte pressen.
Se hva som skjedde her:
Denne gangen er reaksjonene sterke, til dels på begge sider av amerikansk politikk.
Mandag hadde Donald Trump et to timer langt krisemøte med Noem, etter at han hadde tatt fra henne ansvaret for ICE-aksjonen i Minneapolis.
Samtidig har ytterligere åtte demokrater stilt seg bak forslaget om å stille 54-åringen for riksrett. Et forslag som nå er støttet av 120 representanter.
Det knallharde imaget hun har brukt mye tid på å bygge opp, kan være i ferd med å slå tilbake.
Hvem er hun egentlig?
«ICE barbie»
Kristi Noem leder Department of Homeland Security og er dermed ansvarlig for Donald Trumps fremste valgløfte: Å kaste ulovlige innvandrere ut av landet.
Etter bare åtte dager i jobben slo hun følge med innvandringspolitiet ICE på et raid i New York.
Hun delte et bilde av seg selv med ICE-vest i sosiale medier, det første av en lang rekke poster.
Bildene av Noem ikledd uniformseffekter har gitt henne tilnavnet «ICE barbie» – og har gjort henne til personifiseringen av et stadig mer brutalt innvandringspoliti.
Skjøt hunden
Kristi Noem har bakgrunn som republikansk kongressrepresentant og tidligere guvernør i Sør-Dakota.
For amerikanere flest ble hun først virkelig kjent da det kom frem at hun skjøt og drepte hundevalpen «Cricket», fordi den «ikke oppførte seg».
I tillegg avlivet hun en geit, fordi den var aggressiv. Opplysningene kom frem i hennes egen selvbiografi.
Historien skapte et voldsomt oppstyr og ble kraftig parodiert på «Saturday night live». Trolig forsvant utsiktene til å bli Donald Trumps visepresidentkandidat i dragsuget.
– Jeg antar jeg ville vært en bedre politiker hvis jeg ikke fortalte denne historien, skrev Noem.
I ettertid har hun forsvart seg med at det hun gjorde var nødvendig og ansvarlig.
Norskættet
Noem er født og oppvokst i Sør-Dakota med norske aner. To av oldeforeldrene er fra Telemark.
I 2024 var hun å se på Instagram med en T-skjorte med «Uff da» trykket på brystet. Et uttrykk mange norskamerikanere synes det er morsomt å bruke for å markere sin norske bakgrunn.
«Uff da!» skal ha vært bestefarens favorittuttrykk.
Grov tabbe i Kongressen
I Senatet ble den erfarne guvernøren Noem godkjent uten store problemer. 57 senatorer stemte for, bare 34 nei.
Men under en senatshøring noen uker senere avslørte Noem at hun ikke vet hva habeas corpus er.
Habeas corpus er et juridisk uttrykk som garanterer alle som bor i USA «sin dag i retten», hvis de blir anklaget for noe.
Habeas corpus eller due process og her helt sentralt i diskusjonen om deportasjoner, der mange er sendt ut av landet uten at de har fått legge saken frem for en dommer.
Noen måneder senere ble Noem saksøkt av en gruppe migranter. De skulle kastes ut av USA og sendes til Guantánamo Bay. Migrantene mente de ikke hadde fått «sin dag i retten».
Da søksmålet ble avvist, blant annet fordi flere av de 10 allerede var utvist, svarte Noem med en kort kommentar på X.
– Suck it!
Innlegget utløste kraftig kritikk og ble omtalt som unødig nedlatende og brutalt i tonen.
Fallende popularitet
Lenge fungerte den tøffe tonen.
Blant republikanerne var Kristi Noem en av de mest populære regjeringsmedlemmene. I september sa 69 prosent av republikanere at de hadde et positivt inntrykk av henne.
Bare visepresident J.D. Vance og Trump selv hadde bedre tall.
Etter opptøyene i Minneapolis har tallene endret seg. Blant amerikanere flest har 23 prosent en positiv oppfatning av Noem, mens 43 prosent er negative.
Blant republikanere er 40 prosent positive, mens 10 prosent er negative.
– Gjør noe godt
– Husk at et eller annet sted ønsker Gud at du skal gjøre noe godt, sa Kristi Noem, da hun var i ferd med å avslutte sin tale til studentene i Sør-Dakota i mai.
– Og det er noen der ute, som Han ønsker at du skal hjelpe. Gud velsigne dere, avsluttet hun.
Samtidig, på et universitet 50 mil lenger øst, ble det avholdt en annen avslutningsseremoni. Der deltok en ung kvinne som faktisk trengte all den hjelpen hun kunne få.
Indiske Priya Saxena hadde i en måned kjempet mot Kirsti Noems departement, som ville utvise henne fra USA.
Fordi hun fire år tidligere hadde fått en bot for en mindre trafikkforseelse.
At Priya Saxena denne dagen kunne gå frem på scenen og ta imot sine vitnemål, skyldtes det at hun fikk hjelp.
Fra advokat, venner, støttespillere – og en dommer som satte utvisningsvedtaket på pause.
Ikke Kristi Noem.
English (US)