I Kina produserer de milliarder av batterier, Morrow produserer røde regnskapstall i milliardklassen

Vinneren blei Arendal kommune og Eydehavn.

25. november 2021 skreiv jeg om Morrows og Europas batterisatsing. Den gangen stipulerte EU-kommisjonen at den europeiske el-bil-produksjonen ville 14-dobles slik at den i 2030 ville ha et batteribehov på 2600 Gwt – som tilsvarte 43 fabrikker av den størrelsen Morrow planla fullt utbygd. De fleste ekspertene mente at Europa kom til å klare skiftet, men advarte mot Kina.

23. mars 2022 ble batterifabrikker i Norge og Europa sett på som ei mulig boble da det var planlagt en lang rekke av nye fabrikker. I analytikernes mest konservative scenario økte andelen el-drevne biler til 35 prosent av nybilsalget i 2030 og 12 prosent av buss-salget. De mente da at batteri-behovet ble 485 Gwt.

I løpet av 2022 snur vinden, og stadig flere røster roper opp om mulige boble-tendenser, for nå skrinlegges den ene planlagte batterifabrikken etter den andre. Likevel går ledelsen i Å ut og sier at Morrows fabrikk, den åpner i 2024.

Det å satse i et høykostland som Norge, fikk blant annet Gjelsten til å trekke seg som investor i Morrow. En tid etter gav Freyr opp i Mo i Rana, og alarmklokkene ringte helt sikkert da Northvolt gikk konkurs og gav opp i Skellefteå, men Å fortsatte.

Det er på denne tida at Europa oversvømmes av gode og rimelige elbiler fra Kina, samtidig som europeiske bilfabrikker med begge armene kjøper kinesiske batterier til egen bilproduksjon.

Fædrelandsvennen har vært flinke til å følge opp Morrow. Den satsinga Å og Morrow har foretatt, er med dine og mine penger, ei kjensgjerning jeg ikke er så sikker på om verken ledelsen i Å eller Morrow har reflektert over.

Avisa fikk i april 2025 til et intervju med Morrows daværende direktør, Jens Christian Bacher, som etter å ha brukt to milliarder kroner, forteller hvorfor Morrow, i et marked dominert av Kina, likevel vil lykkes: «Vi skal ikke konkurrere med Kina. Vi skal konkurrere ved siden av Kina. Det er det enkle svaret.»

Det tok lang tid før Å og kommunene og Morrow forsto at Morrows liv blir kortvarig, ikke fordi produksjonen var ikke-eksisterende, men fordi alle konkurrentene ved siden av produserte i bøtter og spann. I Kina produserer de milliarder av batterier, Morrow produserer røde regnskapstall i milliardklassen.

Det at et kraftselskap kaster seg inn i en bransje de ikke har kompetanse på, er typisk for selskap med en svak ledelse. Når Sirdals ordfører Liland fra Arbeiderpartiet i Fædrelandsvennen 3. mars i år mener at Å burde holde seg til den bransjen de kan, er det et godt råd. At han etterlyser behandling i kommunestyrene, er jeg mer skeptisk til, for da det sto på som verst, ville alle ordførere i Agder ha batterifabrikken. Da var det ikke mange stemmer som advarte mot satsinga.