I dag skal familien til Jonas vitne: – Det viktigste jeg noen gang kommer til å gjøre

I to og en halv uke har de sittet ansikt til ansikt med de fire mennene som er tiltalt for drap eller medvirkning til drap på Jonas Aarseth Henriksen.

Inne i rettssalen har de ikke sagt et ord, men de har vært sinte, og tørket tårer, mens de har hørt på forklaringene til de tiltalte, og etter hvert også andre vitner.

I dag skal mamma Elin, pappa Trond, søster Ida og samboer Pernille vitne i rettssaken.

For familien er hver eneste dag i denne rettssaken vanskelig. NRK har snakket med dem om den kanskje aller mest krevende.

– Nå er det vår tur

Samboer Pernille Andersson er den første som skal ta plass i vitneboksen i rettssal 1 i Hønefoss.

Hun er opptatt av å fortelle sin og deres historie. Det handler både om alt som skjedde i forkant av drapet, med vold og hærverk, og historien om Jonas. Hvem han var.

– De minuttene eller timene blir det viktigste jeg noen gang kommer til å gjøre. Nå er det vår tur.

– Møtet med ondskapen

Faren Trond Henriksen er den av de fire som har sittet nærmest vitneboksen. Allerede første dag var han bestemt på at han skulle se dem i øynene. Seinere opplevde han en svært tøff dag da scenene fra åstedet ble beskrevet.

Han var på plass tidlig, og strøk sønnen, som da var død, på kinnet idet politiet kom.

– Det blir følelser på en helt annen måte. Nå har det vært to uker med mye sinne og mye man ikke kan forstå i møtet med ondskapen. Så plutselig nå skal vi over på noe kjærlig og umistelig, sier han.

Har skrevet ned stikkord

Moren til Jonas, Elin Aarseth, gruer seg til å sitte alene. Familien har sittet ved siden av hverandre mens de har fulgt rettssaken så langt.

– Da er det ingen som kan holde deg i hånda.

Ingen mødre er forberedt på det hun skal gjøre, men for å i det hele tatt klare det, har hun med seg noen notater.

– Jeg har jo tenkt litt, og skrevet ned noen stikkord, sånn at jeg ikke glemmer det jeg ønsker å få fram.

For noe av det viktigste er hvem sønnen var:

– Jeg vil fortelle hvordan vi kjente Jonas. Vi kjente ham best.

Vil savne å klemme

Søster Ida Aarseth Pedersen er også redd for å glemme viktige ting.

– Det er så mye vi egentlig vil få fram, og som vi synes er viktig. Og så er jeg redd at alvoret kan lamme meg litt, og at jeg glemmer å si ting.

Som moren kommer hun til å savne den støttende hånda.

– Jeg tror det verste kanskje ikke blir å sitte der selv og ha det vondt, men å se de andre ha det vondt, uten å kunne gå bort og klemme eller stryke på ryggen. Du blir så hjelpeløs når du ser de du er mest glad i ha det skikkelig tungt, sier hun.

– Så det er kanskje det jeg gruer meg aller mest til.

I hver pause under rettssaken har familien trukket inn på et eget rom sammen med bistandsadvokat Marijana Lozic, for å trøste hverandre og fordøye inntrykkene. Jonas delte mye om trakasseringen i sosiale medier før han ble drept. De tiltalte har fortalt om hva de har gjort.

Nå vil familien fortelle hans historie.