I to og en halv uke har de sittet ansikt til ansikt med de fire mennene som er tiltalt for drap eller medvirkning til drap på Jonas Aarseth Henriksen.
Inne i rettssalen har de ikke sagt et ord, men de har vært sinte, og tørket tårer, mens de har hørt på forklaringene til de tiltalte, og etter hvert også andre vitner.
I dag skal mamma Elin, pappa Trond, søster Ida og samboer Pernille vitne i rettssaken.
For familien er hver eneste dag i denne rettssaken vanskelig. NRK har snakket med dem om den kanskje aller mest krevende.
– Nå er det vår tur
Samboer Pernille Andersson er den første som skal ta plass i vitneboksen i rettssal 1 i Hønefoss.
Hun er opptatt av å fortelle sin og deres historie. Det handler både om alt som skjedde i forkant av drapet, med vold og hærverk, og historien om Jonas. Hvem han var.
– De minuttene eller timene blir det viktigste jeg noen gang kommer til å gjøre. Nå er det vår tur.
Pernille Andersson synes det er viktig å fortelle familiens historie i retten.
Foto: Theodor Aasland Valen / NRK– Møtet med ondskapen
Faren Trond Henriksen er den av de fire som har sittet nærmest vitneboksen. Allerede første dag var han bestemt på at han skulle se dem i øynene. Seinere opplevde han en svært tøff dag da scenene fra åstedet ble beskrevet.
Han var på plass tidlig, og strøk sønnen, som da var død, på kinnet idet politiet kom.
– Det blir følelser på en helt annen måte. Nå har det vært to uker med mye sinne og mye man ikke kan forstå i møtet med ondskapen. Så plutselig nå skal vi over på noe kjærlig og umistelig, sier han.
Har skrevet ned stikkord
Moren til Jonas, Elin Aarseth, gruer seg til å sitte alene. Familien har sittet ved siden av hverandre mens de har fulgt rettssaken så langt.
– Da er det ingen som kan holde deg i hånda.
Ingen mødre er forberedt på det hun skal gjøre, men for å i det hele tatt klare det, har hun med seg noen notater.
– Jeg har jo tenkt litt, og skrevet ned noen stikkord, sånn at jeg ikke glemmer det jeg ønsker å få fram.
For noe av det viktigste er hvem sønnen var:
– Jeg vil fortelle hvordan vi kjente Jonas. Vi kjente ham best.
Mor Elin Aarseth og stefar Ivar Borgen ved grava til Jonas.
Foto: Caroline Utti / NRKVil savne å klemme
Søster Ida Aarseth Pedersen er også redd for å glemme viktige ting.
– Det er så mye vi egentlig vil få fram, og som vi synes er viktig. Og så er jeg redd at alvoret kan lamme meg litt, og at jeg glemmer å si ting.
Som moren kommer hun til å savne den støttende hånda.
– Jeg tror det verste kanskje ikke blir å sitte der selv og ha det vondt, men å se de andre ha det vondt, uten å kunne gå bort og klemme eller stryke på ryggen. Du blir så hjelpeløs når du ser de du er mest glad i ha det skikkelig tungt, sier hun.
– Så det er kanskje det jeg gruer meg aller mest til.
Søster Ida Aarseth Pedersen vil savne en hånd å holde i.
Foto: Caroline Utti / NRKI hver pause under rettssaken har familien trukket inn på et eget rom sammen med bistandsadvokat Marijana Lozic, for å trøste hverandre og fordøye inntrykkene. Jonas delte mye om trakasseringen i sosiale medier før han ble drept. De tiltalte har fortalt om hva de har gjort.
Nå vil familien fortelle hans historie.
Publisert 13.03.2025, kl. 05.00