I dag kommer beklagelsen for fornorskingspolitikken

Tirsdag kommer Stortinget med en beklagelse for fornorskingspolitikken som ble ført mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner, og statens rolle i den.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som ble overlevert til Stortinget i juni 2023, slo fast at fornorskingspolitikken har hatt alvorlige konsekvenser.

Fornorskingen startet på 1700-tallet. Fra 1851 og frem til 1960-tallet hadde Norge en aktiv fornorskingspolitikk, der målet var assimilering.

I anledning at rapporten skal behandles, har Stortinget satt opp en lavvo på Eidsvolls plass.

LAVVO: Tirsdag morgen var det en samtale i lavvoen om arbeidet med sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

I lavvoen var det en samtale om arbeidet med rapporten til sannhets- og forsoningskommisjonen. Fra kommisjonens side stilte leder Dagfinn Høybråten og Stortingets første visepresident Svein Harberg (H).

Harberg er også saksordfører for sannhets- og forsoningssaken i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

– Dyp beklagelse

– Vi har fått dokumentert historien godt gjennom kommisjonens rapport, og kommer derfor med en dyp beklagelse til de som er blitt berørt av fornorskingspolitikken, og hvordan det ble gjennomført, sier Harberg til TV 2.

– Det som jeg tror er viktig med beklagelsen er at jeg tror det kan være første plaster på åpne sår. Vi erkjenner at vi har ansvaret for dette, og så blir det viktig hva vi gjør framover, sier Harberg.

I innstillingen som Stortinget skal behandle tirsdag, er det foreslått flere tiltak.

– Vi gjør vedtak om å arbeide helhetlig med språk, etablere kunnskap-, kompetanse- og formidlingssenter for urfolk og nasjonale minoriteter, trekker Harberg frem.

BEKLAGELSE: Det blir foreslått å gjøre flere tiltak i innstillingen som Stortinget vedtar tirsdag, sier Svein Harberg (H). Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Dette foreslår Sannhets- og forsoningskommisjonen:

• Kunnskap og formidling:
• Nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.
• Kunnskapsformidling om fornorskingspolitikken og dens konsekvenser skal styrkes i undervisningen i grunnskole, i videregående skole og ved høyskoler og universiteter.
• Kommisjonen oppfordrer myndighetene og relevante institusjoner til å følge med på prosesser og å utvikle tiltak i lys av funn som også de øvrige kommisjonene i Norden kommer frem til i årene som kommer.
• Språk:
  
• En nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.
• En målrettet satsing på og en synliggjøring av kvensk og samiske språk i offentligheten.
• Et nordisk initiativ for å styrke det grenseoverskridende samarbeidet om språk, språkutdanning, læremiddelproduksjon og språkrevitalisering.
• Foreslår at det utvikles en handlingsplan for kvensk språk for å få opp antall språkbrukere, slik at kvensk på sikt kan løftes fra del II til del III i minoritetsspråkpakten.
• Kultur:
  
• En omfattende og langsiktig nasjonal satsing på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur som en del av forsoningsarbeidet.
• Styrke de økonomiske rammene for samiske, kvenske og skogfinske kulturnæringer og -institusjoner.
• Oppfordrer nasjonale institusjoner til å etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske og skogfinske institusjoner, og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.
• En styrking av det grenseoverskridende samarbeidet om samisk, kvensk og skogfinsk kultur.
• Forebygging av konflikter:
  
• Kommisjonen slutter seg til forslagene fra Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022:9) til tiltak for å motvirke hat og diskriminering overfor urfolk og minoriteter.
• Det bør utredes et permanent rådgivende organ for regjeringen i saker som angår nasjonale minoriteter, herunder former for medbestemmelse.
• Oppfordrer til en kartlegging av eiendoms- og bruksrettigheter i områdene utenfor Finnmark i tråd med folkeretten. Denne må omfatte retten til reinbeite utenfor dagens reinbeitedistrikt og nasjonale minoriteters bruksrettigheter etter hevd og alder tids bruk.
• Kommisjonen viser til NOU 2007:13 Den nye sameretten og NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark og oppfordrer til at forslagene i disse utredningene følges opp.
• Foreslår en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og betydning for samisk kultur.
• Implementering av regelverk:
• Som et ledd i Stortingets kontroll med forvaltningen bør det settes i gang en gjennomgang av manglende implementering av vedtak i det minoritetspolitiske feltet.
• Oppfordrer myndighetene til å styrke opplæringen om samer, kvener og skogfinner og deres rettigheter for offentlig ansatte.
• Oppfordrer universitets- og høyskolesektoren til å tilby flere studenter undervisning om urfolk og nasjonale minoriteter.

– Ikke minst er regjeringen nødt til å følge opp dette i de årlige budsjettrapporteringene til Stortinget. De må følge opp Stortingets vedtak på disse områdene, slik at vi kan se at dette virkelig skje, sier Harberg.

Sametingspresident Silje Karine Muotka synes det er en spesiell dag.

– Det gir oss alle en god mulighet til å bygge steiner som gjør det mulig for oss å sikre at utfordringene vi har, og arven fra fornorskinga, ikke blir med inn i fremtidens generasjoner, sier Muotka til TV 2.

Nå er det viktig at rapporten fra kommisjonen følges opp med tiltak, mener hun.

– Dette har vært en lang prosess. Mange har vært modige og bidratt med historiene sine. Vi må få til tiltak på kort og lang sikt, for det er fryktelig mange som bærer med seg sår fra denne politikken som har påvirket mange mennesker, sier Muotka.

SPESIELL DAG: Sametingspresident Silje Karine Muotka synes det er en spesiell dag. Hun berømmer de som har fortalt sine historier til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Kristin Mellem mener at Stortinget «henter seg inn» tirsdag.

– Sist de snakket om kvenene, på siste halvdel av 1800-tallet, ble det gjort vedtak om å fornorske oss, for å frata oss språk og kultur, sier Mellem.

– I dag skal Stortinget peke på veien videre. Vi ser at de ønsker å rette opp, og det betyr mye for oss, legger hun til.

Birger Nesholen, som jobber på Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya i Innlandet, mener at det videre arbeidet etter rapporten blir viktig.

– Resultatet, og hva det skaper for fortsettelsen, er det interessante. Det bør være starten på en justert videre utvikling, sier Nesholen.

Frp vil ikke beklage

Samtlige partier, med unntak av Frp, vil stå bak beklagelsen fra Stortinget.

– Det er vanskelig for oss i Frp å skulle beklage noe som ble gjort lenge før vi ble etablert, sier Bengt Rune Strifeldt, stortingsrepresentant for Frp i Finnmark til NRK.

Uttalelsen får sametingspresidenten til å reagere.

– Jeg synes det er sjokkerende at Fremskrittspartiet ikke bruker denne sjansen til å legge et godt grunnlag for et viktig arbeid, sånn at vi kan oppnå forsoning. Det er jeg skuffet over, sier Muotka til TV 2.