I arbeidet med samtykkeloven har regjeringen lyttet til både fagfolk og aktivister

I arbeidet med denne lovendringen har regjeringen lyttet til både fagfolk og aktivister, skriver Sverre Bromander. Bildet viser en demonstrasjon for ny samtykkelov utenfor Stortinget i 2024. Foto: Lise Åserud, NTB

Det kan være lurt å lytte til både fagfolk og aktivister. Det er ingen motsetning.

Aftenpostens kommentator Synnøve Vereide Trampe skriver kritisk i en kommentar om regjeringens lovforslag om samtykkelov med den foreslåtte «bare ja er ja»-bestemmelsen.

I kommentaren påstår hun at «regjeringen lyttet litt til fagfolkene, men mest til aktivistene». Det kan hende at aktivistene har ropt høyest i mediene, men det er en bred og summende enighet også blant fagfolk og tunge samfunnsaktører.

Deriblant Juristforbundet, landets største organisasjon for jurister, advokater, dommere og påtalejurister. Vi har sammen med blant andre bistandsadvokatutvalget i Advokatforeningen og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) støttet regjeringens lovforslag.

Hvor lenge varer et samtykke? Dette lurer Trampe på: «En ja-bestemmelse kan tross alt innebære en fallgruve: Har du først uttrykt samtykke, så kan den andre bare dure på.»

Det kan den ikke.

Med regjeringens lovforslag blir dette ivaretatt ved at det foreslås en «ja»-bestemmelse, samtidig som det skal virke skjerpende på straffeutmålingen om det blir sagt «nei».

Samtykket må foreligge hele tiden mens den seksuelle omgangen pågår, og kan når som helst trekkes tilbake. Et samtykke varer altså helt til en person i ord eller handling uttrykker at vedkommende ikke lenger samtykker.

I arbeidet med denne lovendringen har regjeringen lyttet til både fagfolk og aktivister – og godt er det.